Hei.
I dag var det kjøredag. Målet var å komme seg avgårde ni. Dis hadde absolutt ingen planer i det hele tatt om å stå opp. Ikke før Henning faktisk tok opp labbene på vogna, da kreket hun seg ut av sengen.
Første etappe gikk greit. Det vil si.. vi forsøkte først å kjøre inn på en sånn rasteplass med bensinstasjon og Burgerking. Hvilken bensinstasjon lager en parkeringsplass der man ikke kan kjøre rundt inne på plassen??
Vel, Henning rygger jo lett en vogn på 10, 3 meter ut fra en trang parkeringsplass. Å snu den på femøringen er jo heller ingen sak. Jeg var mer enn svett da vi kom oss ut. Ble ingen Burgerking der.
Vi kjørte videre til neste. Der det virkelig så ut som om man kunne kjøre bak og rundt den kroa. Det gjorde det IKKE. Bak der var det verdens bratteste bakke opp til en lasterampe. Det var like før vi måtte frem med planker for å få vogna ned uten å skrape opp hele understellet. Men på et eller annet mirakuløst vi gjorde Henning akkurat de rette snurrene på rattet slik at vi kom oss ut derfra også. Jeg sto ute for å se at det gikk. Og det kunne regnet… druknet katt er en grei beskrivelse.
Men vi fikk parkert og Burger King lå der som en oase. En oase en fortsatt innmari trøtt Dis slett ikke hadde tenkt seg inn på. Man skulle tro at iskaldt svensk regn i bøtter og spann skulle kjøle henne ned. Men verden har vel ikke sett større meltdown siden Tjernobyl. Jeg tror faktisk skrikene hennes, og ikke bare den endeløse køen, fikk flere til å snu å gå ut igjen.
Etter fire og en halv evighet fikk vi mat. I allefall halvparten av det vi hadde bestilt. Eir måtte tre ganger tilbake til kassa for å hente mer vi oppdaget manglet.
Dis fant etterhvert ut at pommes frites fra Burger King var akkurat det hun hadde lyst på og ble etterhvert like blid som hun tidligere var rasende. Noen som sa bipolar?
Siste etappe gikk som en drøm og 18:16 svingte vi inn på Tylösand camping.
Og etter en dag i bil, der man ikke ankommer campingen før nærmere sju var det ingen tid å miste. Så mens Henning kjørte vogna på plass med moover gikk jeg og ungene for å utforske plassens muligheter.
Det bar rett på kino med bamseklubben, kveldens visning var RiveRolf og han er like kul på svensk som på norsk. Videre måtte alle lekeapparat prøves og minigolfbanem inspiseres. En sang av showet i resturanten mens man kjøpte en is, før det bar på oppdagelsesferd ned til stranden.
Og for en strand! Etter et øspøsregn med lyn og torden mens filmen gikk så var det nå blå himmel og solnedgang. Og bølger. Som det var uhyggelig moro å løpe ut i.
En svipp innom vasken på servicehuset for å vaske bort tre kilo sand før kveldsmat og ny film i vogna. Joda, Dis vet å få max ut av dagen.
I morgen må vi også opp i rett tid. For vi må definitivt rekke et slag minigolf før vi sjekker ut. Mormor og morfar er på tur og forhåpentligvis kommer vi til Tyskland i morgen kveld.
