Hei.
Jeg var på et kurs, som handlet om et eller annet. Fisk tror jeg faktisk. I allefall var det på Gardermoen. Men jeg skulle vært på et møte. Et viktig møte. Aner ikke hva slags møte, men av en eller annen grunn var det Tommy, ruskonsulenten hjemme som hadde bedt meg om å dra og han hadde også bestilt drosje. Som jeg ikke fant. Men jeg fant en flybuss. Der var Dis. Nå var jeg jo i store vansker. For hvor skulle jeg gjøre av henne når jeg skulle på møtet? Og den bussen kjørte bare rundt og klokka gikk..
“Laila, klokka er ni, bør vi ikke tenke på å stå opp? Så vi kommer oss av gårde?”
Jo, jeg skal bare se om jeg rekker det møtet først…
“Møte? Du skal da ikke på noe møte? Det er ferie, vi er i vogna, vi skal stå opp og kjøre til Trondheim!”
Ja! Jeg er ikke helt dust heller, men jeg drømte! Jeg må drømme ferdig først! Djizzzes!!
Og så lurer jeg på hvor Dis tar argumentene fra når jeg prøver å vekke henne om morgenen.. kan umulig komme fra morsiden..
Vi kom oss opp. Vi spiste vår første frokost i vogna..
Og vi kom oss til Trondheim. Til tross for at vi nesten ble fanget i en Øystein Sunde sang. En campingvogn måtte stoppe da bilen foran mistet en kano. Problemet var at det var ei fil og lysregulert. Og før kanoen var reddet så kom hele køen fra motsatt side imot. Så han måtte rygge. Action.
Tronheim leverer. Superfaddere og søskenbarn. Vi kaller det i allefall søskenbarn, selv om vi og superfadderne ikke er i slekt, bare sjelevenner.
Kveld i vogna med latter og spill og utforsking av kroker og skap. Vogna funker!
I natt sover vi inne, på gjesterom. Koseligere sånn. I morgen har Henning bursdag. Resturantbord er bestillt og vi blir 15 til bords.. det blir gøy.
Ferie! Finnes det noe bedre?