Hei.
Joda, det står til liv, men det er jo så mye som skjer..
Vi kjørte hjem fra lofoten på mandag. Yme med 39,7 i temp og all verdens lidelse samlet i en sju år gammel kropp av type hankjønn. Noen som sa manflu?
Da vi svingte inn i oppkjørselen hjemme utbrøt jeg: “NEI! Bilen!!” Vi hadde fullstendig glemt at den andre bilen sto på Tverlandet. Fra baksetet kom det fra Eir “ja, jeg tenkte på det på Fauske!” Tenkte på det på Fauske! Uten å si et ord! Både jeg og Henning var skjønt enig om at dette her, det var bare Eir sin feil! Hun så ikke ut til å ha skyldfølelse i noe særlig monn.
Vel, Henning måtte jo uansett være hjemme med sykt barn på tirsdag så vi klarte oss med en bil den morgenen. Dis var umulig å vekke etter tre dager med ferie så hun ble hjemme hun også.
På ettermiddagen når Eir var kommet hjem kjørte jeg og Henning til Bodø og hentet den andre bilen. Jeg kjøpte et fikentre og en aunergineplante til drivhuset. Eir overlot passingen til Isa for hun hadde en fotballkamp..
Onsdag kom og jeg var fotballmamma i en iskald hall på Reipå, det ble et dundrende tap og selv en hardhauset optimist som meg klarte ikke å muntre gjengen opp på tur hjem. Dis ble hentet hos barnevakten, hun hadde hatt en storartet kveld, Yme hadde ligget ensom og forlatt på rommet mens Isa “ikke hadde sett ham på hele tiden” Joda, empatien er der, bare ikke så anvendt..
Torsdag hadde jeg vakt og var i seng klokka tre.. Eir var i bursdag og Henning på sommerfest med jobben. Isa begynner å bli en god barnevakt..
Fredag feiret vi en bursdag. Heldigvis og takk og lov kom mamma. Eir hadde fått bestilling på en kake. Sånn klokka ni startet hun på den. Men den ble fin da.
Så startet en maratonhelg. Henning jobbet både fredag natt og lørdag dag. Jeg mått opp i otta for laget til Eir spilte cup. For første gang opplevde jeg Reipåcupen uten hverken frostskader eller drukning og var for første gang glad for at de spilte kampene ute. Strålende vær. Et tap, en uavgjort og en seier.
Hjemme var Dis og Yme i bursdag med mormor. Kake ble levert, pokemon fanget.
Så skulle Eir videre i bursdag, overnatting. Men fotballtøy måtte vaskes, tørkes og kjøres med senere på kvelden for i dag var det påan igjen med fotball. Og en ny bursdag! Nå kan det snart ikke være flere bursdager igjen i hele verden tror jeg.
Nå kjenner jeg at det egentlig blir greit å dra på jobb å slappe av i morgen. Mamma drar heldigvis ikke før tirsdag. For i morgen.. ja da er det bare en sommeravslutning, en bursdag og en fotballtrening…
