Pokemonjakt i distrikt..

Hei.

Yme er en tolmodig fyr. Sånn av og til i alle fall. Det må man man være når man bor på Inndyr og er lidenskapelig opptatt av å spille Pokemon Go.

Med usle to pokestop og en gym som ligger på kirkestedet laaangt unna downtown Inndyr så er det ikke store muligheter til hverken å samle pokeballs, gaver eller annet snacks som de som bor i mer bynære strøk oppnår på null komma niks.

Å oppfylle en oppgave “delta i to raid” er nærmest en umulighet og å fange 10 spøkelsespokemons er en never ending story.

Men Yme gir ikke opp. Og med en velvillig mormor og en mamma som jo også gjerne skulle fanget noen spøkelsespokemon så blir det noen kjøreturer til kirka og pokemonjakt når man sykler hjem fra skola. Forfryser både ører og kinn på forblåste rasteplasser i jakt etter en Lickitung og seier i en gym.. Han har nå passert level 25 på ren viljestyrke..

Men nå ligger en blank og ubrukt sommer foran oss. Og mitt og Ymes største problem er nå å få de andre til å forstå at vi jo må dra dit det er mest mulig pokemons og pokestop.

Lofotakvariet var en gullgruve. Men de andre ble jo tilslutt lei av seler og torsk. Så da overbeviste vi Henning til at Kabelvåg sentrum nok var en god ide. Under dekke av å skulle på butikken så klart. Butikken var stengt, men jeg og Yme fant jo ikke mindre enn fem pokestop. Og en gym.. med et raid! Vi har aldri kjempet i et raid før..

Så Henning satte snuten på bilen mot gymen. Og den statuen oppe på den haugen. Og den hagen ved det huset vi tilslutt endte i oppkjørselen til. De lurte sikkert. Evt ikke, kanskje de er vant til Pokemonspillere som stopper i hagen. De er rause sånn, lofotværinger, tyske turister i telt eller pokemonspillere, det er ikke så nøye.

Eir ser svart på ferien. Vi kommer til å se ut som den forbrytergjengen, som sniker oss rundt i diverse bykjerner i 20 kilometer i timen for å få med et par pokestop før vi ruller ut på motorveien. Isa har fått åpnet kontoen sin igjen. “If you cant beat them, join them”. Henning burde se om det går an å finne en pokemonversjon av GPS’en i bilen slik at han slipper å stole på at jeg ikke geleider ham inn i enveiskjørte smug da jeg jo ikke ser sånt inne i spillet.. “høyre! Nei, det var vist venstre, telefonen var feil vei…”

I dag tok vi ferga på tur hjem. Ytters ute der var det en pokestop. Vi kunne jo ikke gå ut for å ta den for ferga skulle gå. Yme hadde akkurat utviklet sin Lilleep og trengte en ny oppgave.

” kjør litt mot venstre da når vi skal ombord” Henning bare: venstre? Jeg må nesten kjøre inn på ferga…

“Ja men mest til venstre, sånn før du kjører inn! Pokestoppen! Den er jo der til venstre!”

Henning foreslo til resten av ferien at vi får oss sånn plakat på taket: “Vi følger ingen regler, vi fanger Pokemons!”

Jeg og Yme synes det er en veldig god ide! Level 30 her kommer vi!!