Hei.

Det var aldri meningen å forsvinne så lenge fra bloggen. Men livet kom.. En krasjlanding tilbake i hverdagen. Det var bursdag, det var fotballkamp, det var en jobb som var satt på vent i en uke og en mann mindre i legemantallet. Det var ny helg med henting av campingvogn, 17.mai med medfølgende komite og det var enda en fotballkamp.

Denne uka startet med vakt, en liten pause i dag og så er det ny vakt. Noe har måttet vike og da ble det desverre dere kjære blogglesere.

Men det varmer å vite at man har vært savnet. Små meldinger med “hallo?? Er du der” Mail med spørsmål og bønn om livstegn.

Så joda. Vi er her. Og sola er her. Det har vært noen nydelige dager i nord. På søndag var jeg, Henning, Dis og Yme i Valnesfjord og hentet hjem vogna. Og jeg sier bare… all klaring er god klaring, også 4 millimeter..

Vi hadde en fantastisk 17.mai. Selv med komitearbeid både før, under og etter. Eir bakte tre kaker den uka.

I dag har vi fått storfint besøk, det vil si svigers har fått besøk. Hennings søster har kommet helt fra Australia. Og ungene har fått hilse på søskenbarn de før bare har sett på skype.

Og hvem kan legge seg i nordnorske sommernetter? Så da blir det vannspreder i hagen da, selv om klokka er over ni. For hvem har samvittighet til å si nei til slik lykke?

Men nå er det natt. To vaktdøgn ligger ubeskrevet foran meg. Det blir nok bra. Har jo bare en bursdag å ordne til i helga. Isa skal feire med brask og bram.. og Eir har dratt på leirskole så vi må klare oss selv..

men altså… dette…. jeg elsker nord!

2 Kommentarer on Tilbake…

Stengt for kommentarer.