Hei.
Siden i fjor i april har jeg visst at denne uken skulle tilbringes her på Hellerudsletta, på Moxy hotell.
Det er våruka. Uka der allmennleger fra hele norge møtes. Det er kurs og det er årsmøte for både Almennlegeforeningen og Norsk forening for almennmedisin.
Det jeg ikke visste i fjor i April var at Henning skulle til Oslo samme uke. Så da har vi trommet sammen bestemor til å holde styr på hjemmet…
2 A4-sider med instuksjoner.. Trening, fotball, dugnad for 17.mai, taekwando, kveldsmedisiner og mere til. Det er som et middels land som skal holdes styr på..
Jeg var pakket og klar, skulle bare på jobb sånn snarest på mandag da de ringte fra barnehagen. Dis hadde kastet opp.
Nå har altså ingen kastet opp hjemme hos oss på tre år eller så. Omgangsykeepedimier har kommet og gått uten at de har sneiet innom huset vårt.
Men den dagen da både mor og far skal forlate, eller i allefall mor, far skulle ikke forlate før tirsdag da måtte altså ungen gulpe opp noe magesyre i barnehagen.
Vel, mormor hentet, ungen var strålende fornøyd. Hentet tidlig, mormor var fortsatt på besøk, sofa og uhindret tilgang på tv.. kan det bli bedre på en mandag?
Det ordner seg. Henning skulle jo ikke dra før ettermiddagen i dag så han og Dis har vært hjemme, og i morgen må ikke bestemor på jobb. Dis har ikke vist tegn til en eneste gulp etter hjemkomst, ingen andre er syke. Ingen epidemi. Torsdag fortsetter livet normalt med barnehage, Henning kommer hjem og på fredag kommer både jeg og mormor. Lørdag er det bursdag, sånn ordentlig, den dagen hun ble født og på søndag skal Yme spille sitt livs første forballkamp.
Jeg nyter “husmorferie” med faglig påfyll. Påfyll i magen er det litt dårligere med. Jeg hadde gledet meg til hotellfrokost. Den er seriøst skuffende på hotell Moxy. Faktisk bedre hjemme. Men nachosen i baren var god og i kveld har jeg kost meg sammen med gamle studievenner og atpåtil fått kjøre Tesla..
livet er helt alright og jeg kjenner atter en gang på takknemmelighet for at ungene våre har famile som tar vare på dem når foreldrene gjør noe annet. Besteforeldre er en gave. Og tid med dem er også det. Tiden jeg tilbrakte med mine besteforeldre er fantastiske minner fra min barndom. Og jeg er glad ungene kan få oppleve det samme.
Nå er det kveld og natt på Moxy.. i morgen er det kurs i gynekologi. Det gledes!
