Langfredag…

Hei.

Jeg har jo en teori. Som går ut på at om man tar med seg ungene i kirka fra de er pittesmå, så kommer de faktisk en dag til å ha lyst å gå dit helt av seg selv.

Og nå er vi der. Ikke for det. Vi har en straks fireåring som på ingen måte er der. Som lå i trappa og holdt seg fast i gelenderet og hulket da jeg sa det var på tide å dra. Det løste seg med verdens største hårsløyfe, rosa sko med sløyfer på og Frost-veska full av godteri som bestikkelse.

Yme dro, ikledt finklær, og hadde et håp om at den lidelseshistorien til Jesus ikke skulle bli alt for lang. Men han synes ikke det er så ille. Av og til ganske fint. Faktisk!

Det var langfredag og som det pleier så var det gudstjeneste i gammelkirka.

Nå er ikke den nye kirka her spesielt ny, den er bygget på 1800-tallet en gang. Men den gamle kirka. Den er skikkelig gammel. Fra 1130 eller så. Stenkirke. Men sånne bur i kirkebenken og benker ut i sidene. Så fin! Her giftet jeg og Henning oss.

“Salmene annonseres ikke, vi ber om stillhet under gudstjenesten” Det var tross alt langfredag. Jesus ble forrådt, banket opp, hengt på et kors. Tok verdens synder på sine skuldre. Det er jo ikke akkurat lystige saker. Så gudstjenesten en langfredag er vel ikke den man skal velge først når man drar med seg en snart fireåring med kirkenekt.

Det gikk alldeles strålende vil jeg si. Litt rasling i godteripapir, en lovnad om tre is når vi kom hjem dersom man klarte å være stille, lov til å ligge litt under kirkebenken når gudstjenesten var på det tristeste. Vi var kanskje ikke stille som mus, men nesten.

Yme var strålende fornøyd. Da han trodde det kanskje bare var en time igjen, men så var det jammen slutt og presten sa “gå i fred og tjen herren” sånn som han bruker når det er slutt. Stempel på kirketrimarket ble det også.

Og så, det beste. For i morgen er det sånn midnattgudstjeneste. For da står jo Jesus opp igjen. De tre døgnene i bibelen har jeg aldri helt forstått, for hvordan man får tre dager presset inn mellom langfredag og 1.påskedag det vet ikke jeg. Uansett, det er midnattsgudtjeneste med et noe muntrere preg enn dagens. Og jeg sa i bilen at den skulle jeg dra på.

“Da blir jeg med på den også jeg” sa Eir. Så joda, den teorien min holder stand. For jeg trodde da virkelig at jeg kom til å dra mutters alene. Men får i stedet med meg en unge som har lyst, fordi det høres koselig ut. Så det så!

Og Isa, hun skulle vært med om de kunne hatt den midnattsgudstjenesten litt tidligere. For det får være grenser hva man skal ofre leggetiden for..