Når det nytter! Sånn på ordentlig.

Hei

Torsdag for litt over en uke siden var jeg litt oppgitt når jeg kom hjem. For på kontoret skal jo folk ha ferie i sommer. Leger skal ha ferie. Og selv om folk flest helst holder seg friske i ferien så må noen ha vakt. Og når noen er borte må man ha vikar.

Vi har gode venner i vikarbyrå. Som denne dagen var like oppgitt som meg. “Dere må rope høyt, Laila! Dere som kommer i knipa. For oss hører de ikke på. Vi har hatt møter helt inn i direktoratet, men det nytter ikke” Han i andre enden var like oppgitt som meg. For det var ikke vikarer å få tak i. Ikke med de nye forskriftsendringene.

Så da ropte jeg da. Jeg dro hjem, og med vaktradioen på bordet ved siden av Mac’en skrev jeg innlegget “Bent Høie, tar du vakta mi?”

Det tok av på nettet. Sånn ordentlig. Så masse at bloggen knelet og var ute av drift et helt døgn. Overload. Men jeg hadde jo teksten. Og delte den i et rent tekstinnlegg på facebooksiden min. Og det nådde frem.

Først nådde det Dagens Medisin. Som tok ballen, som også Cato Innerdal, kommuneoverlege i Molde, hadde spilt til dem uka før. De fikk statssekretæren til å svare. Og selv om svaret var ullent, bar det løfter om at det kanskje kunne komme en løsning i det fjerne. Helst før sommeren håpet nå jeg.

Og i dag kom Høie i egen person på banen. For å levere redningen på et sølvfat. De endrer forskriften! Det skal åpnes for at vikarer som skal vikariere under et år skal slippe å ha LIS1.

Jeg tar ikke æren alene. Cato Innerdal har skrevet brev etter brev og snakket med journalister, politikere har stilt spørsmål i stortinget, journalister både i Dagens Medisin, Nationen, Avisa Nordland og sikkert andre har skrevet og flere andre har hevet seg på og kommet med flere hverdagsfortellinger om krisen dette laget for fastlegene og kommunenorge. Og sammen vant vi!

Det er ingen skam å snu. Og det har de faktisk gjort. De lager en forskriftsendring. Og redder sommeren for mange, mange leger i dette landet. Og kommuner.

Et illsint blogginnlegg. Skrevet i affekt. Det kan ha utrolig virkning. Langt inn i maktens irrganger. Og det er jo flott. Men samtidig litt trist. For dette var en varslet krise. Både legeforeningen og KS har varslet om dette i høringssvar. Det var da de burde endret på forskriften. Ikke nå, når den er ferdig og tatt i bruk.

Kanskje de lærer. Jeg håper. I mellomtiden skal jeg fortsette å bruke utestemmen når det virkelig snører seg til. For det virker. Faktisk på ordentlig!