Hei.
I går kveld leste jeg for Dis på sengen. Vi har ei stor og tykk bok der alle “Emma og Thomas” historiene er samlet.
Jeg koser meg like mye som henne, for dette er jo bøker som jeg selv leste som barn. Og spesielt den jeg og Dis leste i går: Emma må til doktoren.
Med minnet om en brukket lillefinger svært ferskt levde Dis seg godt inn i Emmas lidelser når hun falt fra treet og fikk sår i pannen.
Videre kom det en lang tirade om at sånn bedøvelsessprøyte var fryktelig vond! Og at på sykehuset her så manglet de helt sånn sprøyte som Emma fikk som bare svidde litt og tok bort all smerte. Men det burde de absolutt ha hatt!!
Til slutt var Emma både bedøvet og sydd og tilbake i barnehagen. Og en uke senere skulle hun til legen for å fjerne stingene.
Her hjemme har vi etter at Dis slapp ut av gipsen hatt en diskusjon på om mammaen kan få lov å pille bort sårskorpene på den lillefingeren. For det er sydd med sting som er selvoppløselige. Men det er en tjukk sårskorpe som ligger der med tråder og det meste som mammaen har veldig lyst til å fjerne for å få litt mer bevegelse i den fingeren. Dis på sin side nekter mammaen noen som helst adgang til fingeren, dette skal ordne seg selv og sårskorper skal ikke pilles på, de skal falle av på egenhand!
Så da vi kom til der Emma får fjernet stingene sa Dis: der ser du mamma!!!
Hva da! Jeg lurte..
“Man må til en ordentlig læge når man ska ta bort sting!!!”
En ordentlig lege? Er ikke mamma det?
“Næi! Du e ein doktor og doktora e ikke læga!”
Nehei? Og hvor finner man disse ordentlige legene om jeg tør spørre?
“På sykehuset!”
Så da er det vel ikke så rart da, at Bent Høie ikke innser katastrofen med å rasere fastlegeordningen? Når selv ikke ens nærmeste innser verdien du har……
Om du vil se Dis fremlegge sin argumentasjon i all sin prakt så finnes den på stories på min instagramkonto @casadidriksen
Den er også lagret under høydepunktet merket famile der