Bent Høie, tar du vakta mi?

Kjære Bent.

Siden du de siste år har lagt kjepp etter kjepp i hjulene mine så velger jeg å kalle deg ved fornavn. Men du kjenner jo ikke meg så la meg gi deg et kort innblikk i mitt liv.

Jeg heter Laila. Jeg er kommuneoverlege i Gildeskål. Det er en liten kommune med 2000 innbyggere, rett sør for Bodø. Jeg har bodd her, og vært lege her i elleve, snart 12 år. Jeg har giftet meg her, og sammen med Henning har jeg fire barn i alderen 3 til 12 år.

I de elleve årene har jeg gått tredelt vakt. Det betyr at jeg har hatt legevakt fredag til søndag hver tredje helg og ellers vakt hver tredje dag. Noen ganger har jeg vært helt alene her. Noen ganger, ganske ofte, har vi bare vært to. I 12 år snart har jeg vært stabiliteten her.

På de elleve årene har jeg sett 23 turnusleger komme og gå. Og et antall vikarer som jeg ikke helt har i hodet. Men vi har hatt flotte vikarer her. Noen ble i fire år, andre bare to uker. Med få unntak har de gjort en strålende jobb.

Med tredelt vakt, til tider todelt har jeg lyst på sommerferie. Og jeg har også lyst til at kollegene skal få sommerferie. Sommeren her i nord er kort. Den er gjerne forbi før den kom. Derfor er det også fint om jeg slipper å jobbe seg ihjel de ukene av sommeren som man ikke har ferie.

Det har løst seg. Alltid. De siste tre år har vi hatt en fast sommervikar som har styrt skuta her med stødig hand. Erfaren, ikke bare som lege, men også erfaren fra Gildeskål. Han har vært her både sommer og vinter. Kjenner pasientene, kjenner sykehjemmene, kjenner personellet, kjenner de på ambulansen. Han har stått i både traumer og psykiatri her og kjenner folkene, fjellene, fjordene og også sykehuset her. Han vet hvem han skal ringe når det brenner og han bruker nødnett og samband med politi uten vansker.

Han kan vi nå ikke bruke. Fordi du, med dine folk har laget et regelverk som er så rigid at selv de som skal håndtere det ikke lengre vet hva som står der.

Først kom akuttforskriften. Med sitt bakvaktskrav. Det har du nå heldigvis tatt til vett og utsatt, men vi venter jo fortsatt i spenning og har opprettet en ny hjemmel for å møte den.

Så kommer spesialistforskriften. Som snevrer inn så til de grader hvem som får lov til å jobbe i kommunehelsetjenesten.

Det ropes om fastlegekrise og det ropes om rekrutteringskrise. Jeg kan fortelle deg Bent, at vi hadde 25 søkere til vår ene stilling. De aller, aller fleste av dem var leger som ville kunne gjort en god jobb her. 17 av dem måtte vi stryke av lista på grunn av dine krav til hvem som har lov å jobbe i kommunene. Det merkelige er Bent. At om vi skulle ansatt en heltids sykehjemslege. En lege som bare skulle jobbet med de sykeste og svakeste og mest kompliserte så kunne vi brukt hele lista. Har du tenkt på det og hvilke signaler det sender?

For det er også en forskrift om refusjoner. Og for kommunene så er det umulig å ansette en lege som ikke får refusjon fra Helfo. Og det er heller ikke et alternativ å ansette en vikar for to sommermåneder som ikke får refusjon fra Helfo. For uten LIS 1, norsk sådan, så er Helfo riktig gnien på å gi ut den refusjonen. Det til tross for at det i andre forskrifter står at spesialiseringskravet ikke skal gjelde for vikariater under et år.

Hvem er det du mener vi skal få tak i? Hvor i himmelens navn og rike mener du at vi skal få søkere fra, eller vikarer fra, når du har snørt igjen sekken i alle ender? Når vi ikke kan få lov å bruke vår kjære, faste, flinke, umåtelig dyktige sommervikar, fordi han plutselig ikke skal få refusjoner?

Vi prøver. Men det er jo en del andre kommuner i dette landet som også er på jakt etter, la oss se, de tre legene som tilfredsstiller alle kravene du nå har satt. Selv ikke vår vikar nå, med rykende fersk LIS 1 har Helfo godkjent. Hva de venter på aner jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om det er skjemaet i Alltinn som kommunene enda ikke kan sende inn fordi det ikke er ferdig. Du kan jo forhøre deg litt. Om hvorfor regler settes i verk, før de som skal oppfylle dem har muligheten til det.

Du ruinerer kommunehelsetjenesten. Du setter helsen til oss, som faktisk trives i jobben og i kommunene våre, på spill for vi kommer til å jobbe oss ihjel. Du gir ikke kommunene en sjanse til å klare å legge ting til rette for at vi som er stabiliteten skal ha det bra.

Jeg går på ferie 2. juli. Vi har kjøpt oss ny campingvogn, en stor med dusj. Vi skal til Tyskland på camping og i en fornøyelsespark med Peppa Gris-land. 3-åringen snakker ikke om annet.

Og jeg lover deg Bent, om du ikke ordner opp i dette så kommer jeg personlig til å troppe opp på kontoret ditt med en Sepura Nødnettradio som jeg overleverer deg med ordene: God vakt!