Når livet gir sitroner..

Hei.

Det var en sånn dag. Vi måtte opp en time før vanlig fordi jeg var den stolte innehaver av en vaktradio og Henning skulle på dagvakt. Han må egentlig dra et kvarter før barnehagen åpner og vi står litt sånn og skraper på døra.

Dis hadde ingen intensjoner om å stå opp en time tidligere enn vanlig. Hun grov seg lengre og lengre ned og tilslutt tror jeg hun lå under tre tepper.

Vi kom oss avgårde. Henning dro på jobb.

Jeg ble litt sen før jeg kom meg fra jobb på ettermiddagen. Det ble en sånn “levert først og hentet sist”-dag. Dis så frem til en ettermiddag på sofaen. En god film og muligheten for å kanskje sutre seg til en is.

Den gang ei. Vi var hjemme ti over halv fem. Klokka fem skulle Isas venninne som var på besøk hos oss i bursdag, og vi andre, vi skulle i bassenget. Jeg var nemlig satt opp som badevakt. Og med Henning på jobb så måtte jo alle ungene være med. Og være i bassenget fra det åpnet til det stengte. Jeg brukte flere motiverende tilrop der badevesker ble pakket og jeg forsøkte å få Dis med på at dette ble gøy.

Eir var allerede i hallen på trening. Vi skulle derfor også ta med svømmetøy til henne.

To minutter på fem var jeg strålende fornøyd med meg selv. Isas venninne var levert i bursdag og vi andre var på plass foran svømmehallen. Uten Eirs svømmetøy. Pokker.

Den andre svømmevakten åpnet mens jeg suste hjem etter gjenglemt badetøy.

De første 40 minuttene gikk fint. Masse folk og god stemning. Dis hoiet og lo og hoppet fra kanten og aktiverte både en og to søstre. Så måtte hun på do og så var hun ferdig. Kjempeferdig. Hun skulle ikke ut i noe basseng mer. Hun hatet faktisk basseng. Klokka var knapt seks.

Dis og Eir gikk i dusjen. Heldigvis har vi kjøpt datakvote som holder en stund på Eir sin mobil….

Isa ble lei. Yme også. Halvannen time i bassenget holder selv for en som trener til å bli verdensmester.

Tommy var i bassenget. De var og ferdige. Jeg spurte pent om han kunne låne bilen min og svippe mine fire drit leie unger hjem. Ingen problem…

Jeg stakk ned i gangen for å si fra. O hildrande du!!

Dis skulle altså ikke kjøres hjem av noen Tommy. Enorme tårer og hulk og vræl. Bekymrede badegjester kom til og spurte om hun hadde skadet seg.

Nå var begeret fullt. Først alt for tidlig morgen, lang dag i barnehagen, ingen sofa, rett i et basseng man ikke ville ned i og så mente mamma at man skulle kjøres hjem av Tommy!!! (Som vi liker absolutt alle andre dager)

Vi gjorde et forsøk, jeg bar henne ut til bilen. Hun tok spenntak mellom dør og karosseri og vrælte så det antagelig hørtes til nabokomunen: “IKKE SÆTT MÆ INN I BILEN ME HAIN TOMMY!!!!!”

For at Tommy stakkar (som forøvrig holdt på å le seg ihjel) ikke skulle få et veldig skummelt rykte, og for at Eir skulle få en handterbar lillesøster å passe, gikk Tommy og satt vakt i bassenget mens jeg kjørte ungene hjem. Dis var strålende glad da hun gikk inn med Eir for å lage toast til kvelds. Jeg dro tilbake til bassenget.

Når jeg kom hjem senere hadde Henning lagt Dis. Hun hadde med stor dramatikk fortalt om den håpløse mammaen som hadde tenkt å sende henne avgåde med Tommy.

Jeg leste for Yme. Han var nesten sovnet da han plutselig sto i senga: “MAMMA! Vi har ikke fått middag!!”

Jeg prøvde å si at toast til kvelds var jamgodt med middag men det glitret i tårer i øyekroken hos ham som sovnet, full av skuffelse over en mor “som ikke engang gir ongan sine middag!!”

Jeg vurderte å få dårlig samvittighet. Men fant ut at nei, det skal jeg jammen ikke ha. For om det er en så stor krise at det ikke ble middag så må det jo bety at han faktisk får middag stort sett alle andre dager i livet. Og det er jo en bra ting.

I dag kom mormor og morfar. Reddende engler som forhindrer at Dis måtte tilbringe to timer i kulturhuset for å se på Isa trene handball og etterpå vente på at Eir skulle skyte. Hun måtte være med for noen uker siden og nå sier hun, hver gang vi kjører forbi: æ lika ikke kluturhuset!!”

Men i dag kom mormor. Og mormor laget middag. Laks og pasta. Og mormor leste bok og sang. Og når jeg skulle gi nattakos var beskjeden: gå mamma, æ lika ho mormor.

Livet er i vater!