En slutt på alt…

Hei.

En helg går fort. Var jo bare et blunk siden fredag kveld når jeg Yme så mesternes mester i sofaen.

Det var ikke akkurat turvær i helga. Henning festet vogna i spikerteltet med jekkestropp, det sier vel det meste. Så hele lørdag var vi inne.

Yme fikk en legorobot til jul for to år siden. Den har blitt litt glemt, men med værmeldingen for helga så tok vi den med. Det var tilknyttet en app til roboten og den kan programmeres til en masse rart. Frem, bak, sving, snakke, skyte pil, slå en golfkølle, danse bare for å si noe.

Det tok noen timer. Med VM på tv i bakgrunnen gikk både Johaug og Røhte inn til gull. Men til slutt ble vi ferdige. Gjett om vi var stolte. Helt uten hjelp fra pappaen klarte vi det.

Vi fant veldig stilig musikk å høre på også. Rasmus og verdens beste band! Utrolig morsomme tekster. Og hadde vi trengt hjelp fra pappaen så hadde vi neppe fått det etter å ha spilt “puppan te pappa” på repeat. Ustyrtelig morsomt.

Men roboten ble bra! Og vi testet den i spikerteltet og gledet oss til vi kom hjem på stuegulvet for å gi den litt større boltreplass.

Yme var bittelitt skuffet, for når vi begynte hadde han et håp om at den roboten kanskje kunne gjøre leksene hans fremover. Men vi fant ingen slik funksjon.

Dis begynte å kjenne på at hun la seg halv to fredag kveld. Så halv sju krabbet hun til køys og åtte sovna hun. Jeg og Yme breiet oss atter i sofaen og så Alle mot 1.

I dag regnet det om mulig enda værre. Det var et lite opphold og da løp vi ut. Dis fikk dreis på drillen, Yme akte og Henning gjorde ett eller annet snekkerarbeid i boden. Han holdt ut betydelig lengre enn oss. Jeg og ungene gikk inn, fikk med oss sprintstafetten og seieren til Iversen og Klæbo og så laget vi pizza. Og gruset hverandre i kinasjakk

Ferdigdeig fra peppes, ferdig saus fra peppes, skinke og ost ferdig oppskåret og raspet og litt biff fra i går. På pizzastein i gassovn ble det helt fantastisk. Det skal testes med andre typer fyll også.

Så var helgen ubønnhørlig over. Vinden økte på og vi fant ut det var best å kjøre hjem før bruene stengte. Dis hadde ingen planer om å hverken pakke eller være med. Med sin nyinnkjøpte Fluffy pelikan lå hun pal på sofaen til hun ble lempet ut døra. “Æ ælska vogna mi!”

Det blåste stikker og strå. 30 m/s over Åselibrua. Mer enkelte steder på veien. Men vi kom hjem. Isa fikk kjøre robot og den egner seg fint til hinderløype på stuegulvet hjemme. Nå er det sovetid på de små og 113 på tv for de store.

I morgen er det mandag, ny uke. Bring it on!!