Hei.

Yme er midt i tannfellinga. Ei fortann nede er borte, ei oppe og nå er den andre fortanna oppe på tur å ramle ut. Det lirkes og rikkes og ventes spent, for etter forrige bytur så er jo pengesamlingen noget slunken.

Men tannfelling gir jo noen bekymringer. Som hva man kan spise. For med en skikkelig løs tann så er det jo helt uaktuelt for eksempel å spise eple. Det gjør jo for det første veldig vondt og for det andre så kan jo tanna bli stående igjen i eplet og bli røsket ut helt ukontrollert. Og tenner skal jo helst ikke røskes ut ukontrollert. Med mindre mamma gjør det når hun bare “skal sjekke hvor løs den er”. Ikke at han noensinne har tenkt å gå på den igjen.

Og uten tenner… uten tre av fire fortenner så er jo bekymringen stor. For pappa har jo sagt at da kan man bare spise suppe. Og han liker jo ikke suppe.

Og det er her hun kommer inn. Hun, som til forskjell fra foreldre som ikke ser krisen i å bare kunne spise suppe, ser at dette her, det kan jo bli en virkelig potensiell krise. Hun som tenker at ungen må jo ha mat som han liker, selv om han mangler tenner.

Så i dag kom Yme hjem fra SFO med en lapp i matboksen. Den var plassert i matboksen, for som han sa : der finner mamma den garantert, for hun åpner alltid matboksen når jeg kommer hjem.

På lappen sto et telefonnummer. Til Eva. Eva på SFO. Som har bedt Yme om å ringe henne i helga hvis tanna ramler ut.

For da skal hun lage grøt på mandag. På SFO. For Yme elsker grøt. Med sukker og smørøye. Og grøt er noe helt annet enn suppe. Mye bedre enn skrekksenariet grønnsaksuppe eller enda værre blomkålsuppe… Grøt kan man leve på i flere uker.

It takes a village to raise a child. Det er ett av mine yndlingssitater og det er så sant. Fine, snille folk som bryr seg om unger som har håpløse foreldre. Som er en klippe og en støtte i et ungt liv. Som er en liten brikke og en byggesten i det som blir en grunnmur for et voksent liv senere. Er voksent individ som kommer til å huske grøten på SFO som reddet ham når foreldrene hadde tenkt å servere suppe…

Så nå står lappen på hylla på kjøkkenet, og telefonen er ladet. Og Eva kommer nok til å få beskjed om tannfellingen før både foreldre og tannfe..

1 Kommentar on Omtenksomhet i praksis..

  1. Da jeg hadde et tannproblem for en tid siden, og ikke kunne tygge, fant jeg på å lage vanlig mat, for eksempel kjøttkaker i brun saus med poteter og grønnsaker, og mose den i en Food prosessor. Epler kan også moses, og mye annet. Jeg er ikke særlig glad i grøt.

Stengt for kommentarer.