Hei.
På lørdag var jeg, Henning og Eir i byen. Det er en viss liten mester som fyller syv år om ei uke og det ville vel blitt noen sure miner om det ikke vanket noen gaver. I tillegg må det bakes en kake og pynt måtte også handles.
Vi startet på JULA. Mest fordi Henning skulle se om de hadde en snøskuffe av plast. Det hadde de ikke. Men de hadde step-brett.
Eir lurte på om jeg hadde tenkt å begynne med aerobic. Det har jeg egentlig ikke, selv om jeg nok burde. Men jeg har sett i allefall tre av årets episoder mesternes mester og i episode to, tror jeg, var konkurransen å steppe over et sånt brett 90 ganger. Så jeg tenkte at et step-brett ville være en ypperlig bursdagsgave til Yme.
Jeg ble stemt ned og lengre ned, men sto på mitt så step-brettet ble med oss hjem og venter nå på å bli pakket inn som gave fra mormor.
Og i går ettermiddag… jeg trengte ikke en gang si “hva var det jeg sa” for Henning bare så på meg, løftet et øynenbryn og erkjente at greit, det var en god ide!
Etter å omtrent ha knust noen skuffer på SFO under trening lette Yme huset rundt etter noe å steppe over. Han endte opp med krakken han står på når han pusser tenner. Ikke helt riktig da krakken helst skulle vært justerbar i flere høyder (noe mitt nykjøpte step-brett er), men den fikk duge.
Ti runder (alle deltagerne i årets mesternes mester) av 30 hopp. Det blir 300 hopp det. Bestetiden ble 34 sekunder og av en merkelig grunn er det alltid favoritten Pål Anders Ullevollseter som vinner….
Så jeg “rest my case” Mamma vet best! Han får forøvrig også hansker til å trene i for jeg er litt usikker på om de hendene tåler flere vannblemmer…
