Et lite hallo…

Hei.

Sen lørdag kveld og ungene sover. Vaskerommet er fylt til taket og i flere skap er det en akutt mangel på truser og sokker. Julen er også høyst tilstede da den eneste forskjellen på i dag og julaften er at vi har dratt ut stikkontaktene til utelysene og kastet ut juletreet.

Men pyttsann. Det blir nok påske i år også. Og etter en uke der verden har blitt satt i perspektiv og en prest sa det på en ypperlig måte i en begravelse at man skal glede seg over de dagene man fikk og ikke sørge over de som ikke kom så har kvelden blitt brukt i sofaen til kinokveld med ungene. De nissene finner nok veien opp på loftet en eller annen gang, og jeg kjøpte meg nye sokker i dag.

Yme har snart bursdag. Det blir ikke overasskende “mesternes mester”- tema. Og vi har kjøpt fondant og planlegger kake med både klatrestativ og ski på.

Han gikk skirenn på torsdag. Dis og Eir også. Men der Dis slo til med tre vafler etter målgang gikk Yme to runder ekstra i løypa. En med startnummer og to uten… skal man bli mester må man trene. Det blir felleski i bursdagsgave. Håper bare snøen ligger lenge nok..

I morgen skal vi på gudstjeneste. Eir og Isa skulle være tekstlesere. Vi har øvd på hvordan isrealittene uttales. Og lært den dypere meningen med at gud vil kalles “jeg er” med trykk på er.

Men Isa ble bedt i ikke mindre enn tre bursdager.. så da får Eir være tekstleser alene.. Bursdager er viktig. Både å feire og å møte opp i de man er bedt i.

Så dere hører. Vi er her, hverdagen tusler og går. Selv med nisser og akutt sokkemangel..