Intravenøsstativ…

Hei.

Første nyttårsdag sendte NRK første episode av sin nye dokumentar 113. Trenger jeg si at jeg benket meg i sofaen.

Filmet i nord, med ekte mennesker, ambulansearbeidere og leger som henter og behandler ekte pasienter.

Og språket da. Ekte nordnorsk bannskap der dyna var “fette-ise-kaill” og “ka i fan ska vi gjær mæ dein armen din??”

Jeg frydet meg.

Mads var også der. Mads Gilbert altså. I helikopteret sitt.

Jeg er ikke alltid enig med Mads Gilbert. Jeg skal innrømme at jeg enkelte ganger under studiet syntes han var en helt håpløs fyr. Men jeg har alltid beundrer fagligheten. Og evnen til å forelese.

Senest i dag så jeg igjen Mads Gilbert. På pressekonferanse fra rasulykken der fire mennesker er antatt omkommet.

Og jeg mimret tilbake til forelesningene på akuttmedisinkurset på fjerdeåret.

“Du må aldri la deg degradere til et intraveneøsstativ!” Poenget hans var at vi som leger ute i distriktene må tørre å være med når det gjelder, når blålysene blinker og ulykken er ute. Vi må være med ut og ta vår naturlige plass og behandle pasienter. Ikke bare stå som passive tilskuere og holde i en pose med varm væske.

Så sto jeg der i dag. “Kan du holde denne, åpne fullt når jeg har satt medikamentet” spørsmålet kom fra et medlem av dreamteamet. Ambulansepersonell i rødt. Vi var ute, det var blålys, noen måtte holde posen med intravenøs væske. Og Mads sine ord hamret løs på den hvite substansen i hjernen min..

“Selvfølgelig!” Så sto jeg der da. I refleksvest og holdt en pose Ringer.

Og vet dere hva? Det var faktisk helt greit. For der og da var det den beste disponeringen av personell. Ambulansepersonellet får inn en veneflon på halvparten av tiden jeg klarer. Og en kritisk syk pasient er ikke den man skal øve seg på. Makkeren på ambulansen finner medikamenter i ambulansebagen kjappere enn meg, annet utstyr også.

Selv hadde jeg overblikk, kunne snakke med både pasienten og de andre. Alt jeg sa ble kjapt og smidig utført. Men jeg selv altså sto der som stativ for en pose Ringer.

Så jo Mads, av og til så er det helt greit å degradere seg til et intravenøsstativ. Så lenge det gavner pasienten og det som skal gjøres blir gjort kjappere og bedre av andre. Jeg fylte min rolle fullt og helt, legevakt legen med ut med blålysene, tok avgjørelser og sammen med dreamteamet gjorde vi en utmerket jobb med pasienten. Selv om jeg også holdt posen med Ringer høyt..