Når du ikke aner hva du er med på….

Hei.

Det var søndag morgen. Sen frokost på hotellet. Etter tre dager med trasking og leting etter den perfekte julenissen skulle Henning få etterlengtet massasje i hotellets spa-avdeling.

Selv hadde jeg andre planer. Jeg vet ikke noe jeg har mindre lyst på enn massasje i en spa-avdeling. Jeg har prøvd det en gang, helt forferdelig. Skal aldri prøve igjen. Jeg blir gjerne massert, av Henning. Men en vilt fremmed person som skal kna og knukke. Nei takk..

Min plan var derimot å gå på gudstjeneste! I Olavskirken. Den store, høye kirken i gamlebyen. Reist til ære for Olav den hellige. Byggherren, som passende nok het Olaf, falt ned fra tårnet da det endelig var ferdig. Det høyeste kirketårnet i verden. Der på 1500-tallet en gang.

Dit skulle jeg. I mitt hode så jeg for meg en vanlig, normal protestantisk kirke. Med orgel og en prest. Og selv om ting naturlig nok ville foregå på estisk så mente jeg at jeg skulle henge sånn passe med. En gudstjeneste er en gudstjeneste.

Jeg kom til kirken i god tid. Tok bilder av både altertavle og orgel.

Jeg satte meg i en benk og ventet på klokkeklang. Klokka ble tolv, ingen klokkeklang.

Det kom en mann. I dress. Han snakket estisk. Jeg hørte Jesuuss, kristi og amen…

Så ble midtgangen fylt med masse unger. Og foreldre. Ei dame sto der fremme. Hun holdt en medisinboks i handa og med tonefall som selveste Asbjørnsen eller Moe fortalte hun noe som hørtes ut som et eventyr. Jeg tror det handlet om noen som ble syk. For jeg hørte ordene medisini og antibiotika. Jeg er ganske sikker på at de ikke hadde antibiotika på Jesu tid… etter en stund var hun ferdig. Hun tok med en svær bibel og kom ned midtgangen. Alle ungene kom hoppende etter.. det så ut som om de skulle på søndagsskole eller noe.

Så pratet mannen i dress litt mer. Også han om antibiotika hørtes det ut som. Før han introduserte bandet.

To damer og en mann. Med piano, tromme og gitar. Og de spilte. Og teksten vistes på storskjerm. Jeg brukte google translate.. “du er min Jesus” “jeg vil kjempe for deg” “sterk er min tro” Tekstene virket innafor. Men gudstjeneste?? Jeg begynte å tvile.

Rundt meg i benkene løftet folk armene og sang med. Litt amen og halleluja var det også. Han i dress ropte i allefall amen. Det nermeste jeg har opplevd som minnet om dette her er noen møter jeg har vært på på Oslo kristne senter. Og et møte med 7500 pinsevenner i Oslo spektrum.. Jepp, jeg har en sjult fortid i oslos menigheter….

Jeg ble litt trist. Det var jo ikke dette her jeg kom for. Og jeg må innrømme at jeg var veldig forvirret. Folk kom og gikk litt. Mannen i dress begynte å prate igjen. Ingen prest kom.

Jeg tuslet ut. Litt lei meg. Hvis dette er estisk gudstjeneste så har de jammen mistet mye fint som jeg i allefall liker med kirka. Orgelmusikk og prest og menighet som sier/synger hver sin del av tekstene. Det litt høytidlige og hellige.. var lite av det.

Jeg tuslet videre og gikk inn i en liten russisk-ortodoks kirke. Der var det også messe. Om det var lite høytidelig og hellig i Olavskirken så tok de det igjen til fulle her. Ikke at jeg forsto et kvidder, men der jeg satt bakerst og lukket øynene og bare hørte på sangen og kjente lukten av røkelse så var det veldig, veldig fint. Etter messen kom det flere mennesker som jeg tror måtte være fattige eller noe slikt. For de fikk mat som de som deltok på messen hadde hatt med seg. Litt fint, men litt trist når en gammel kone som knapt klarer å gå, bøyer seg og kysser føttene på en trestatue for en pose med epler.. hun kom seg heldigvis opp igjen.

Jeg møtte Henning i sentrum. Vi spiste lunch. Jeg fortalte om hvor rar den gudstjenesten var. Det måtte jo være noe spesielt i dag, mente Henning.

Jeg forsøkte google igjen. Fant hjemmesiden til Olavskirken. Gogle translate mente fortsatt at det sto gudstjeneste der.

Wikipedia… langt ned, under fortellingen om Olaf som falt ned…. “Olavskirken huser i dag Tallins største baptistiske menighet”

Baptister! At jeg ikke kjente igjen hele greia. Jeg som har gått på folkehøyskole drevet av baptister, vært på mange gudstjenester i kirka der… det var jo rent flaut.. dress, musikk, løftede hender og amen.. det passet jo helt!

Og jeg ble så glad. Et eller annet sted i Tallin var det helt sikkert en normal gudstjeneste med en prest, et kirkeorgel, klokkeklang og liturgi jeg ville kjent igjen selv på estisk. Bare ikke der jeg var.

Vel, da kan jeg krysse av det på ferieopplevelsene.. Baptistgudstjeneste i Olavskirken i Tallin. Vedder på at ikke mange nordmenn får med seg det når de drar på langhelg..

Senere gikk vi inn i en annen kirke. Som blir brukt som museum. Den huser Estlands største kunstskatt. Maleriet som viser “dødsdansen” eller noe slikt. 7 meter langt og symboliserer at vi alle skal dø og da er vi like, om vi er pave, konge eller trell…

Der spilte de orgelmusikk og de hadde pyntet til jul… Jeg fikk atter ro i sjelen. Kirker.. de er så fine.