Advarsel: skryteinnlegg…

Hei.

Noe skjedde i løpet av sommeren. Da høsten kom hadde vi plutselig et hus med unger som klarer seg selv.

Som i dag. Jeg har vakt, Henning jobber. Men kvart over tre kom det melding fra Eir:

Har hentet Dis, vi rakk bussen og nå er vi hjemme alle sammen.

Med andre ord, jeg senket skuldrene og tenkte ikke mer på henting i barnehagen med vaktradioen.

Da jeg kom hjem var alle venner og vel forlikt. Eir hadde laget middag, alle hadde spist og Eir, Dis og Yme hadde til og med laget muffins som de hadde spist til dessert.

Eir forsvant ut døra på skytetrening, Isa var klar til å ta over stafettpinnen som eldst og ansvarlig, men slapp siden jeg kom hjem.

Noen vil si de får for mye ansvar, noen kaller det sikkert barnearbeid og grov utnyttelse. Jeg kaller det å vokse opp i en familie der alle må trå til for at det skal funke.

Fortsatt får de ikke være alene på natta. Om Henning har nattevakt og jeg vakt får vi noen voksne til å ligge her. Men sånne her dager. Der timene fra skole/barnehageslutt og til legging skal dekkes. Der er vi selvberget. Og det er så fantastisk! Så mye enklere puslespill å legge.

Så får man bære over med at sofaen var full av muffinssmuler, kjøkkenet et salig kaos og spaghettien var tørket inn til jeg kom hjem. Det er så inderlig verdt det.

Og så sto jo dette brettet her på kjøkkenet…

Store unger.. got to love it!

2 Kommentarer on Store unger…

  1. Heia Eir altså! Veldig greit med større barn som klarer seg selv. Det kan de her hjemme også, men de roter, sloss og lager definitivt ikke middag… De løper sikkert heller over gata til Meny og kjøper is😂
    Potensialet er der da!

Stengt for kommentarer.