Hei.
Endelig var dagen her. Første skoledag. Den har vært etterlengtet for å si det mildt.
Opptakten til første skoledag må jeg si er litt annerledes når man er guttemamma enn jentemamma. For der jeg hang på Eir og Osa en hel sommer gjennom utallige klesbutikker og skobutikker på jakt etter klær til første skoledag måtte jeg mer slepe en sprellende dritsur Yme frem fra et klesstativ i en krok på Hennes og Mauritz.
“Kem ha bestæmt at man må ha nye klea bærre førr at main begynn på skola???” Jeg skylder på den ulidelige heten som preget årets ferie. Vanligvis er jo Yme glad i å pynte seg. Og vi ble enige til slutt. Blå bukse, kortermet skjorte med blå stjerner. Og Ymes varemerke. Sløyfe! Det er viktig å være tro mot seg selv! Skal man pynte seg så er det sløyfe! Slips er for sånne som følger strømmen, der er ikke Yme.
Han var fornøyd med læreren. Han fikk arve Isas gamle. Isa har vært veldig glad i læreren sin så Yme har sett riktig lyst på å overta henne. Han tviler på at hun kan noen pokemons men det går sikkert an å lære en lærer ett og annet også!
Og i dag skulle det endelig skje. Han spratt ut av senga. Diskuterte litt med seg selv men fant ut at om det er en dag i livet det er påkrevd med sokker så måtte det vel være i dag.
Mammaen stakk avgårde. Hun fikk oppdraget med å levere Dis i barnehagen. Det gikk overraskende knirkefritt og hun var på plass i kulturhuset lenge før skolestarteren selv..
Så sto vi der. Masse barne som sprang og lo og var glade for å se hverandre igjen etter en lang sommer.
Yme var en smule preget av stundens alvor og saltstøtte kunne til tider være en passende beskrivelse.
Men med en søster i femte og en i sjuende så viste han hva som skulle skje. Når navnet hans kom skulle han først hilse på rektor og så på læreren.
Navnet kom og rak i ryggen gikk han opp. Tok rektor i handa og hilste så på læreren.
I klasserommet fikk han plass ved bestekompisen. Det lå linjal og blyant og viskelær med navnet på pulten og oppgaveheftet var så spennende at det ble litt vanskelig å høre alt læreren sa. Han takket høflig nei takk til lesebok da han ikke leser så mye bøker…
Foreldrene fikk være med på en rundtur på skola og alvoret forsvant mer og gleden og spenningen kom frem.
Og så forlot vi ham. Ved pulten. Alene. Med klassen og læreren. Og senere på dagen SFO.
Han var fornøyd da han kom hjem. Skolen innfridde enn så lenge i allefall. I morgen skal han ha på seg dinosaurgenseren mammaen nektet ham å ha på i dag. Den ligger klar. Og han har satt vekkerklokke på telefonen. Må jo stå opp selv nå når han er skolegutt sier han.
Skolegutt… tenkt det.
3 Kommentarer on Skolegutt
Stengt for kommentarer.
Fantastisk skrevet! «Slips er for de som følger strømmen» – helt sant! Digger Yme og sløyfa hans❤️
Gabriel møtte på skolen i dag med sin yndlings-t-skjorte. Dinosaurtrykket er nesten helt slitt av, men når man går i 3.klasse bestemmer påkledningen selv og å pynte seg var visst kun for 1.klassinger😂
Lykke til med brøken, Yme! Vår verdenserobrer/mesternes mester❤️
Louise Vil gjerne at du leser denne blogposten Dixie 1656 – mitt høsttips!
Gratulerer med flott skolegutt:) Du skriver så artig, må småhumre litt underveis:)
Yme skolegutt med slöyfe!!!