Liseberg.. - Livet i Casa Didriksen

Hei.

Vi hadde et mål i dag: Liseberg. Tidlig avgang for å nå portene når de åpnet. Det meste gikk på skinner. Ungene sto opp, de spiste, de kledte på seg og gikk i bilen. Det vil si, Dis nektet å ta på seg sko, så Henning bar henne i bilen. Jeg sto i vogna og hørte diskusjonen mens jeg pakket plaster og våtservietter i sekken. Jeg tenkte: nå må vi jammen huske skoene hennes.

Du forstår jo hvordan denne historien ender. Vel fremme på parkeringsplassen skal jeg ta en over snittet ivrig Dis ut av bilen. HELSIKE!! Var det ingen som tok med skoene til Dis???

Det var jo ikke det. Vi sto der, med en unge uten sko og mange timer parktrasking foran oss. For en gangs skyld var vi ute i veeeeldig god tid. Det var nesten en time og vel så det til parken åpnet. Og vi hadde ikke så mye valg, vi måtte jo prøve å få kjøpt et par sko.

Dis på sin side hadde IKKE tenkt å være med på noen skohandel. Her hadde hun med fullt overlegg latt skoene være hjemme fordi at barbeint er det beste. Så blir man resolutt beltet fast i setet igjen og tatt med på skojakt når alt man ville var å rusle barbeint rundt i Gøteborg. Makan. Hylene slo sikkert ut på richters skala i japan eller noe slikt. De sprengte i allefall trommehinner inne i bilen.

Stakkars Henning. Vi har aldri gjort noe annet enn å kjøre E6 forbi Liseberg og Gøteborg. Nå skulle vi rote oss midt ned i sentrum på jakt etter en skobutikk. Jeg fant opptil flere på Google maps.

Problemet var at jeg, Google maps, skiltene og GPS’ en langt fra var enige om hvor vi skulle. Vi snakker U-svinger på plasser U-svinger neppe er tatt før, vi snakker en trekantet rundkjøring med kollektivfelt i midten som ble forsert i allefall to ganger (rundkjøringen ikke kollektivfeltet), vi snakker verdens treigeste lyskryss som slapp frem to og to biler. Alt med en vrælende sirene i baksetet. Helt bakerst satt Yme. Lykkelig uvitende om hva han var med på. Med hodetelefoner og pokemonfilm.

Til slutt fikk jeg snudd telefonen rett vei og tolkningen av google maps ble betydelig bedre. Vi overså GPS’en totalt og fant en parkeringsplass. Jeg la av gårde i lett jogg bortover mot “Johansons skoaffär”

Tyvär, vi har bara kvinnoskor! En hel diger skobutikk med bare damesko. I helsike da!!

Men på andre siden av gata lå Intersport. Jeg lover, heretter skal jeg kun handle på Intersport. Sandaler. Brune og rosa. Men hvilken størrelse bruker ungen?? 27 eller 28. Jeg så for meg begge senarier, å måtte jogge tilbake for å kjøpe større sko eller en unge som snublet rundt i Liseberg med for store sko. Jeg kjøpte begge.

Om noen vil kjøpe et par splitter nye sandaler i størrelse 27 er det bare å sende meg en melding. 20% avslag, 200 kroner.

Vel tilbake i bilen var Dis blitt blid. Strålende fornøyd med nye sandaler tok hun dem sporenstreks på seg. Vi satte kursen mot Liseberg og tråklet oss gjennom rund(trekant)kjøringen fra helvete en gang til.

Fem minutter etter parkåpning var vi på plass. Ingen kø i inngangen, alt gikk på skinner, det var lurt å gjøre seg ferdig med alle kriser på forhand!

Liseberg er kjempefin! Med Kaninland for de som liker de litt roligere sakene og attraksjoner fra de verste mareritt eller de villeste drømmer for andre alt etter hvem du spør.

Masse kafeer og resturanter. Masse å se. Eir hadde ekspresspass på tre attraksjoner, da gikk hun foran køen på de hun hadde mest lyst til. Så brukte hun resten av tiden på å være verdens beste storesøster og kjøre de små. Isa og tante koste seg med spillautomater og vant både bamser og to kilo sjokolade. Og kjørte hestekarusell.

Alle tok tømmerrenna. “Æ ælska dette” sa Dis. Dis tok den lille berg og dalbanen tre ganger. Det var verdt en halv time kø per tur! “Mere, mere!! Fleire runda!!!” Hun er gal, spinnvill og kommer til å gå Eir en høy gang når hun blir større. Yme hang på og kjørte både berg og dalbane, radiobil og pariserhjul. Vi fikk mormor med opp. En smule skeptisk men det gikk bra.

Jeg ble med Eir i den store berg og dalbanen. Hva man ikke gjør for unger. 70% hellning nedover. Fader! Men jeg overlevde.

En kjempefin dag. Alle var fornøyde, alle fikk gjøre noe de likte. Og til slutt litt pokemonjakt fra utgangen og til bilen.

I morgen er det siste dag her. Mormor og morfar og tante kjører hjem til oldemor, vi reiser etter på søndag. Etappe to i ferien er over. Men først skal vi kose oss i morgen. Stay tuned…