På Sveriges tak i capri fra Cellbes.

//Annonse//

Hei.

Da jeg booket campingen vi befinner oss på i januar så jeg at en av aktivitetene de reklamerte for var “vackra vandringsleder med utsikt”. Så jeg bestemte meg allerede da at en av dem skulle vi gå i løpet av den uka vi skulle være her.

I dag var dagen. Målet var et sted de kalte “Utsikten”. Jeg satset på at det var utsikt der. Det var 2 kilometer frem og to tilbake. Turen var merket som middels vanskelig. Jeg regnet med at det skulle være overkommelig. Vi snakker tross alt om en familie som er vant til turstiene i Gildeskål. Med dødstup på alle kanter.

Jeg kledte meg i caprijeans fra Cellbes og tursandaler. Kledt for campingtur. Lekkert og sexy.

Det var ikke akkurat øredøvende jubel for turforslaget. Men jeg fikk de da med meg. 4 kilometer frem og tilbake. 100 høydemeter stigning. Isa hadde vondt i ei hoft, Eir i et kne. Mormor var uten pust og tanta gikk stadig feil vei og trodde hun så både ulv og bjørn. Jada, det er gjengen å ha med på tur. Yme ble med under påskudd av at han trengte å gå noen kilometer for å få klekket pokemoneggene sine. Så synd så synd at telefonen gikk tom for strøm og mammaen ikke hadde med nødlader.

Store handicap og vansker til tross. Det ble en fin tur. Humøret var jevnt over bra. Smilene satt til tider løst og Eir gikk med på å ta bilder på toppen slik at dere kan se at de caprijeansene fra Cellbes er ypperlige å bruke på tur. De er litt stramme i strikken oppe så jeg anbefaler en størrelse opp fra hva du vanligvis bruker. Disse her er størrelse 46 og er litt stramme rundt magen. Men altså, strikken ruller bare under magen når du går så da blir de riktig behagelige. Men om du vil beholde dem oppe der så ta en størrelse opp. Og som du ser så får du veldig fin rumpe i dem!

På vei ned så vi en sånn barberkostblomst. (Jeg vet ikke hva de heter, en slags tistel eller noe, blir lilla og ser ut som en barberkost.) Hjemme blir de søte og små og når meg til knærne. Her var de av en annet kaliber..