Mormor redder kvelden.

Hei.

Når du er seks år. Og hektet på Pokemon Go. Og mamma setter foten ned og sier at man ikke får kjøpe flere pokeballs.. da er livet kjipt. Ikke en gang for egne penger, som ligger der blanke og fine i pengeboken får man kjøpe flere pokeballs. Mødre kan være fryktelig slemme! Bare fordi man har valgt å bruke nesten alle lommepengene sine på pokeballs så betyr det vel ikke at man ikke kan bruke resten? Noen kjøper seg lego og sånne rullebrett, andre kjøper seg pokeballs! Det er da er valg man tar her i livet. Burde få ta i allefall. Uten at teite mødre sier nei.

Men man kan jo traske sammen med en søster og en mamma ned til en en pokestop. Lide seg gjennom at de fanger pokemon etter pokemon på vei ned. Fortelle dem alt man vet om den pokemonen de akkurat fanget og hvor ulidelig grusomt det er at man har gått tom for pokeballs akkurat nå.

Vel nede på pokestoppet får man tre baller. Man sitter der og venter i ti minutter for å få snurre en gang til for å få noen fler.

Mammaen fanger en legendarisk pokemon!! Livet kan rett og slett ikke bli værre. Og på skjermen ser man at Onix, en av de tøffeste pokemonene som finnes lurer i gresset et eller annet sted. Onix!! Den som er så tøff!

Fem pokeballer er jo noe. Det gjelder bare å finne den. En runde rundt på campingen og der! Rett utenfor doen! Der er den!!!

Hvilken skuffelse!! Og det blir jo ikke bedre av at både mammaen og søsteren klarte å fange den. Hva er livet verdt når man ikke klarte å fange Onix og igjen er fri for pokeballs? Ingenting! Ingenting er det verdt! Ved lekeplassen dukker det opp fem pokemons. En som man ikke har. Men uten baller får man jo ikke fanget den. Mødre! De er skapt for å ødelegge alt som er gøy! Livet er så uendelig tungt akkurat i kveld. Motvillig må man samtidig innrømme at man fikk kjøpe pokeballs tidligere på dagen og har brukt dem opp. Mens søsteren har spart på sine. Hvem i huleste kan spare pokeballs når pokemons dukker opp som paddehatter??? Søstre. De er like elendige som mødre!

Med tunge skritt nærmer man seg vogna. Og det er da man kommer på det! Mormor!!! Mormor er snill, mormor synes alltid synd i gutten sin når han har det grusomt. Mormor er helt enig i at mammaer kan være helt, helt håpløse og ikke forstår hvor viktig enkelte ting er!

“Mormor!!!!!!! Æ mista Onix! Hain blei borte! Å æ har ingen balla!!! Har du pænga mormor?? Kain æ få di?? Æ træng di” For å være sikker slenger man på et “kain æ?? Vær så snill?” Hvilken mormor i verden kan motstå dådyrøyne og en gutt som har mistet en Onix? Ikke denne mormoren i alle fall.

Det ble en tur til. Onix var borte, men med en ny snurr på pokestoppen og med klekking av et egg kom han opp på Level 20, bare et level bak meg og han fanget en skjelden pokemon i forteltet så verden var nesten i vater igjen.

Nå ligger både telefon og gutt på lading. Pokeballer finnes på lager og morgendagen er som et blankt ark. Hvem vet hvilken pokemon som lurer i gresset da..

Noen som sa hekta? Heldigvis har vi booket en hinderløype klokka tolv. Så det blir i det minste EN pause fra pokemonjakten. Selv vurderer jeg å traske campingen på kryss og tvers i natt. Fillern heller. Ungen har gått 2,6 mil på ei uke og tatt meg igjen i Level.. slikt er tungt å svelge…