Fullt program.

Hei.

Vi startet gårdagen tidlig. Dro fire litt for trøtte unger ut av senga for å dra fiskegarn.

Vi får si at vi gjorde det for spenningen. Å få traske mot et vann og gjette på hvor mange fisk det var i garnet er jo en opplevelse i seg selv. For så mange fisk ble det ikke. 8 stykker. Garnet var helt tydelig satt på feil plass.

Etterpå dro vi til Leknes. Tid for shopping. Og så videre til lekeland. Lofoten har fått et lekeland. Det er ikke så stort. Men stort nok. Og det har en kjempekoselig kafe. Med koselig betjening, hjemmelagde kaker, toast og chai latte. Isa, Yme og Dis lekte til de var helt gjennomsvette. Eir, hun var fornøyd med at stedet hadde både iskaffe og wifi med god hastighet.

Man skulle da tro at dagen var fullpakket nok. Nope.

Jeg og Yme hadde jo bestemt oss for å bestige den fjelltoppen. Og nå så det ut som om tåka på toppen lettet. Det nytter ikke å sitte å vente på godvær i lofoten, man må gripe det i det sekundet det dukker opp. Så jeg, Yme og Henning la i vei. Jentene ble igjen hos bestemor.

Vassultinden ligger rett bak huset vårt her i lofoten. Dit har sauene tråkket en kjempefin sti, så det er umulig å gå seg bort. Sauer har heller ikke lyst til å stupe i døden så stien ligger akkurat passe inn fra kanten. Ikke for det, turen er både skummel og luftig nok.

Den er i allefall bratt. For en utrenet fettklump som meg selv var den mer som “lurer på om jeg noen gang klarer å puste normalt igjen”, “kan lunger sprenges så sprenges de nå”, “er det stjerner disse prikkene jeg ser?”

For Yme, som i lett springjogg hele tiden lå 20 meter foran og kom med oppmuntrende rop som “hvorfor går dere så sakte?”, “denne turen hær va superlætt!”, “æ e så vældig mye bedre einn dåkker å gå i fjellet!”

Om jeg hadde klart å ta ham igjen…

Men ser man bort fra dårlig form så var det en nydelig tur. Fin sti, fantastisk utsikt. Og vi nådde toppen i samlet flokk. Litt tåkeskyer som kom og gikk gjorde at utsikten ikke var helt perfekt, men perfekt nok.

https://casadidriksen.com/wp-content/uploads/2018/07/img_1609.movhttps://casadidriksen.com/wp-content/uploads/2018/07/img_1580.mov

Men jeg må jo si da. Yme trenger jo ikke akkurat å gni det inn. Midt nede i lia, etter å ha sukket og stønner over hvor treigt det går an å gå i NEDOVERBAKKE så måtte han bare ta noen armhevinger. “For dæ bei no litt lite træning førr arman på deinne turen!” Jada…

https://casadidriksen.com/wp-content/uploads/2018/07/img_0131.mov

Jeg på min side koste meg med sola som skinte gjennom skyene. Og helt nede er jo det aller beste å se opp på toppen der man nettopp har vært..

Man skulle tro at dagen nå var full. Men når unger var lagt fant vi ut at 8 fisk på garn var litt for ille. Vi måtte gjøre et nytt forsøk. Så jeg, Henning og broren til Henning gikk opp i vannet og satte ut garnene. Og hvilken måte å avslutte en flott dag på. Jeg gruset dem! 10 fisk på sluk. Mens de satte ut garnene. Forstår ikke hvor Yme har skrytegenet sitt fra. Jeg var jo ydmykheten selv mens jeg påpekte at jeg nå var innehaver av feriens rekord..