Tannfeen finner deg.

Hei.

For tre år siden var vi på fotballturnering. Det var striregn hele helga. Spilleren, Eir var sånn passe motivert og forteltet holdt på å fly avgårde i stormen. Trenger jeg å si at Isa ikke var så veldig fornøyd med tingenes tilstand?

Isa mistet en tann den helga. Akkurat det var hun ganske fornøyd med. Utsikten til sterkt tiltrengte penger var lys. Tannfeen finner deg nemlig uansett hvor du er. Mente Isa. La tanna i et glass vann på bordet i vogna og la seg tappert til å sove.

Morgenen kom. Tanna lå der fortsatt… Krise! Tannfeen hadde altså ikke funnet henne! Forbannet være camping, fotballturnering og regnvær.

Det viste seg at det hele var farens skyld. Han hadde jo lukket alle lufteluker og takluker kvelden før. For å ikke få vogna full av vann. Tannfeen satt jo hutrendene og søkkvåt på taket og ventet på at en liten åpning skulle åpenbare seg slik at hun kunne få hentet den tanna. Mens Isa tok morgentoalettet og forbannet alle og enhver åpnet Henning takluka og tannfeen fikk utført sitt ærend. Isa var strålende fornøyd.

Isa har også ellers vært noe uheldig med tannfellingen. En gang mistet hun tanna hos tante og onkel. Tanna forsvant på uforklarlig vis (jeg tror en tante hadde innmari dårlig samvittighet den kvelden og prøvde fortvilt å lete gjennom søpla med fant til slutt ut at den muligens var skyllet ned i do.) Heldigvis vet tannfeen å straffe slemme tanter og belønne unger som slett ikke kan noe for at tantene skyller tennene deres ned i do eller hiver dem i søpla. Det lå penger i glasset og et langt brev med takk for innsatsen.

Disse historien har blitt en gjenganger her i familien. Ymes store skrekk er å miste en tann i campingvogna og at tannfeen ikke skal komme seg inn. Enda verre, miste en tann et sted tannfeen ikke klarer å finne oss. Som f.eks Lofoten.

Risikoen er definitivt til stede. Høyre sidefortann har vært løs i en evighet. Den har overlevd en Lofottur og en tur i vogna. Nå står Lofoten for tur igjen til helga. Langhelg i Lofoten. Drar på fredag morgen. Yme har rugget som en gal på den tanna.

Og arbeidet bar i kveld endelig frukter. Helt på egenhand og uten hjelp av hverken tang eller ivrige mammahender kom tanna ut. Hel, blodig og bitteliten, akkurat som en tann skal være. Han sprang ned og ut for å vise faren, mistet den i trappa. Å lete etter en bitteliten tann under en trapp der det er ganske mye greier… han fant den!

Nå ligger den i et glass med vann, ingen lufteluker er tettet, døra til rommet står på vid gap. Her skal det være rene autostradaen for den tannfeen å finne frem.

“Akkurat i tide mamma!! Akkurat i tide! Tænker at di bi lætta i barnehagen når æ fortæll at den kom ut i kveill!!” Jepp, vil tro de ansatte i barnehagen har ligget søvnløse og lurt på om tannfeen vet hvor Lofoten er. Eller ikke.