Tre år…. det er så fint så

Hei.

Isa dro til mormor i går. Jeg forstår henne. Ville jeg også gjort om jeg kunne.

Hjemme er det nemlig en enehersker med munndiare. Jeg er litt uskikker på hva som skjedde med Dis da hun fylte tre, men noe var det.

I fagbøker står det så fint at de utforsker sin egen påvirkning på verden rundt..

Hentetid i barnehagen. Mammaen klarte jo selvfølgelig å komme akkurat da et nytt perlebrett var påbegynt…

“Mamma, du må veint litt!! Æ ska bi ferdig!!”

Altså. Selv med de fantastiske motoriske evner ungen har tar det litt for lang tid å gjøre ferdig et perlebrett. Jeg mener, personalet ville jo hjem til slutt.

Det endte med en unge uten sko og jakke under armen. Hylende. Så forurettet som kun en treåring kan bli. Stakkars Yme kom etter med to sekker og seg selv. “Æ trur det va domt å start på dein pærlinga før du kom mamma!”

Å sitte i et bilsete var jo bare å glemme. Det blåste, det regnet.. men valget var altså stol med belte eller å stå ute på parkeringsplassen. En treåring velger så klart det siste.

Stillingskrig. Man skal ikke skremme unger. Men jeg gadd altså ikke fryse i hjel så jeg og Yme satte oss inn i bilen mens tordenskyer buldret over hodet på treåringen..

Det var skikkelig kjedelig å stå der. Så da var den bilstolen helt ok alikevel. Samt å kjefte på mammaen for at hun nå hadde fått våte føtter og sokker.

Vi dro innom butikken. Som å skru av en bryter. Vi handlet både brokkoli og fiskeboller og melk. En treåring kan både kjøre vogna, ta varer fra hyllene, legge på disken og putte i pose. Med litt hjelp fra en storebror går det helt utmerket.

“Æ lika alt dette!! Æ lika fiskebolla, æ lika brokkoli, æ lika potet” På butikken var alt som pakket inn i en rosa sky..

“Æ LIKA IKKE MAT!! Æ LIKA IKKE FISKEBOLLA, Æ LIKA IKKE MAIS, Æ LIKA IKKE BROKKOLI, Æ LIKA IKKE POTET!!!!” Snodig hvordan man på en time kan skifte smak så helt fullstendig.. Og gud forby om det kom en dråpe saus på tallerkenen..

Etter å ha vurdert alvoret i trusselen om at uten mat ble det ingen is gikk både fiskeboller, potet og brokkoli ned på høykant.. “Æ tulla mamma!!!!! Æ glømte at æ lika brokkoli!!! Hahahhahahahahahahhaahha” Godt hun ler av sin egen humor i allefall.

Nå sover hun. Litt usikker på hvem som blir mest sliten for tiden, hun selv eller vi rundt henne.

Tre år. Så stor! Og så liten. Og så vanskelig å styre alle følelser som bare farer rundt i kroppen. Så irriterende når verden ikke gjør akkurat som man vil. Og så fantastisk de gangene den faktisk gjør det. Som i går. Da mammaen sa nei til is… og man ringte mormor på facetime med store krokodilletårer for å fortelle at mamma sa nei. Og så sa mormor ja! Og mormor trumfer mamma. Selv når hun ikke er her. Og vaskedama. Vaskedama sier tydeligvis at alt er lov. For det sa hun! Vaskedama. “Du ikke bestæm! Vaskedama sa ja!!!” Jeg lurer på om ungen er over snittet glup eller bare veldig utspekulert…

Det blir en fantastisk sommer. Med en egenrådig treåring med munndiare i baksetet. Hele familien i en vogn.

Men vi klarer det. Vi har gjort det før. Tre hele ganger har vi overlevd det fantastiske året med en treåring i hus. Og i andre enden venter en fireåring. Trygg på seg selv og egne grenser. Med andre verktøy enn raseri og hylgråt og sparkende føtter når verden butter litt i mot. En fireåring det går an å argumentere med. Som kan vurdere alternativer og til dels gå tilbake på egne valg når hun ser det ble litt feil. Vi kommer dit. Vi gleder oss alle sammen.