Avslutning…

Hei.

Dagen i dag har Yme gledet seg til i et helt år. Det var dagen for avslutning i Maxiklubben. Maxiklubben er de store ungene i barnehagen. De som skal begynne på skola til høsten.

En gang i uka har de hatt Maxiklubb. De har vært på turer sammen og de har vært på skola sammen. De har reist til Bodø både med buss og med hurtigrute, de har besøkt Salmon senter og de har blitt en god og sammensveiset vennegjeng, godt rustet for høstens utfordringer.

Sammen med seg har de hatt Lene og Maja. To engasjerte og fantastiske barnehageansatte med ansvar for årets Maxiklubb. Gjett om de har levert! Til gangs!

Og i dag var det avslutning. Ungene har vært på Salmon senter og de har fått kjøre rib ut på havet. Klokka fem var det kaker og høytidelig overrekkelse av brev, rose og medalje sammen med foreldrene.

Og det var så fint! Maja og Lene hadde skrevet et personlig takkebrev til en og hver av ungene. Og de beskrev dem godt. De kjenner dem godt. Og ikke et øye var tørt. Ikke på meg i allefall. Snufs og snørr og alt som hører med en sådan stund.

Yme måtte spørre om Lene hadde det varmt. Hvilken annen grunn kan det være for å stå å vifte seg foran ansiktet…

Jeg skulle jo si en masse fint til disse to. Dele ut blomster..  Det ble et snufsete takk. Men jeg tror de forsto.

Og når kakene var spist, saften var drukket da var det veldig tydelig at foreldre burde si takk for seg og pelle seg hjem. Jeg mener, hvem vil sitte og tørrsnakke med tårevåte foreldre når det skal være taco, film og fest?

Heldigvis så har Yme fortsatt noen uker igjen i barnehagen. Sammen med Lene og Maja og alle de andre fantastiske voksne som har gjort dagene hans fine mens vi foreldre har vært på jobb. Jeg kjente i dag at jeg muligens ikke er helt klar for dette kvantespranget det er å få en skolegutt. I allefall ikke når Dis i kveld erklærte at “æ e ikke et barn lengre! Æ e bidd voksen!” Men jeg jobber med saken. Jeg kommer dit. Og han her… han er der!