Hei.
Jeg kom på at jeg jo har glemt å fortelle om hvordan det gikk på åpningen av kirketrimmen….
Søndagen kom med øspøsregn og kuling. Jeg tok med stormlighter. Og kommanderte uteseksjonen, bestående av Tommy til å ha ansvar for grillen. Det fungerte utmerket. Har man lovet grillpølser så må det også lages grillpølser.
Det kom masse folk og masse unger! En lang prossesjon, med ordføreren bakerst. Eir skulle bære korset fremst. Hun fikk litt hjelp. Dis hadde alldeles ikke tenkt å gå langt der bak med er usselt lite stearinlys når Eir fikk gå foran med den store stanga med kors! Hørt på maken….
En kjempefin gudstjeneste ble det!
Isa og Mathilde var kjempeflinke når de leste bønnen de hadde skrevet. For å si det sånn, det var ingen i kirka som den dagen var i tvil om når det skulle synges Amen! Og amen ble sunget av både de i benkene og det flotte kantoriet som gjør at salmesang i Gildeskålkirkene er skikkelig moro.
Presten holdt preken om hvilken revolusjon det egentlig var når Jesus sa “la de små barn komme til meg” For på den tiden så skulle kvinner og barn holde seg unna de som forkynte og bestemte. Kvinner egnet seg egentlig bare til å passe på barn. Og i følge Yme så er det “fordi damer får beibien inn i seg og må trykke den ut!” Sagt akkurat lavt nok til at jeg ikke tror presten mistet konsentrasjonen der under prekenen.. Forplantningslære får vi muligens ta et annet sted.. Men greit at presten tok læren om likestilling…
Så var det nattverd. Eir delte ut vin med alvorlig mine og Yme og Dis var først i køen for sånn “kjeks”
Yme lot vær å dyppe, Dis dyppet. Og nøt. Og tok en runde til sammen med mormor. Men da måtte hun vente. For tror dere ikke at det var så mange folk at det gikk tomt for kjeks så de måtte hente mer. Det får man kalle suksess! Også for Dis som gledesstrålende kunne forkynne: æ fikk to!! Æ fikk to!! Yme kjempesur fordi mammaen har sagt at de kjeksene får man bare en av og så må man faktisk vente helt til neste gang man er i kirka…
Det var jo kirketrimåpning. Flott tale av ordføreren. Og Dis beviste at kirkebenker definitivt kan trimmes i…
Og når siste rest av tolmodighet var slutt og man hadde trimmet seg god og svett og turnet rundt den benkeryggen ca 32 ganger så var det kirkeklokker og pølsefest! Og kaker! Og avslapning… enkelte føler seg mer hjemme enn andre…
Alt i alt så ble det en veldig koselig søndag formiddag i kirka. Eir dro rett tilbake til skytterhuset, men hun og Henning rakk innom før den siste pølsa ble fortært. Vårt Land var der og intervjuet og tok bilder og lokalavisa var der. Jeg kjenner at jeg er ganske stolt over å få være med på å starte dette her. Håpet er jo at ideen sprer seg. At flere kommuner hiver seg med og lager ei kirke der alle føler at de kan komme. Selv med bråkete unger og lite tro på høyere makter. For du trenger faktisk ikke være kristen for å ta en tur i kirka en søndag formiddag. Det er koselig alikevel.
Denne søndagen blir det ingen kirke på oss. Jeg har vakt, Henning nattevakt. Det passer ikke med livet og timeplanen. Men kanskje du kan dra? Til en kirke du ikke har besøkt før. Som ligger i hjemkommunen din. Eller i nabokommunen for den del. Det er ukens utfordring fra meg. Denne uka også…