Ride of shame….

Hei.

Vi prøver å komme i bedre form. Yme er en sak for seg selv, men resten av oss.

Som en del av dette prosjektet så har vi bestemt oss for å sykle mer. Sånn til og fra skole, jobb og barnehage. Til stor og enorm glede for enkelte, stor sorg for andre.

At Yme er i den første kategorien trenger jeg vel ikke si. Å få sykle til og fra barnehagen…. Det kan sidestilles med om jeg skulle finne en million blanke kroner nedgravd i hagen.

Men det er litt trafikkregler som må på plass. For det første har det vist seg at det å vente på treige foreldre er en nærmest umulig oppgave.

“E du klar mamma?”

Straks, skal bare ta på meg sekken….

Ungen var borte og jeg tok ham ikke igjen før vi var kommet godt over halveis.

Videre er det å se seg for når man skal over en vei slett ikke enkelt når man sykler i full fart.

“Korsen mein du æ ska kuin se bakover når æ sykla????? Æ må jo se fram så æ ikke dætt!!”

Da må du stopp, se til begge sider og så gå over veien.

“Stopp????? Mamma!!!! Stopp????? Jammen æ sykla jo kjæmpefort!! Da mistæ æ jo aill farta!! Mamma!!!!!”

Vel. Enten ser du deg for når du skal over veien eller så får du rett og slett ikke lov til å sykle til barnehagen!

Hvis øyne kunne himle høyere….. surmuling og høylydt klaging da han ved neste kryss gikk av sykkelen før han trasket over…

I går skulle Henning hente dem. Jeg kom hjem og traff en hoppende og sprettende Yme på gårdsplassen.

“Kor e hain pappa???”

Det burde vel du vite som syklet hjem med ham…

“Hain e ikke kommen einda… hain e frøktelig træg!!”

Jeg ringte Henning. Sånn i tilfelle at han syklet rundt på Inndyr og lette etter ungen…

Spør ham hvor hjelmen er….. Henning var en smule kort, han syklet opp en bakke….

Yme… hvor er hjelmen din?

“Æ veit ikke!! Æ fant den ikke! Kor hængte du dein i morrest i barnehagen??”

På knaggen i den ytterste gangen….

“Over dressan?????? Mamma!!!!! Dæ e sommer, æ bruka ikke dress no, koffer e du heilt håpløs å hæng dein dær??”

Men pappa fant dem vel?

“Æ ha jo sagt, han pappa va så træg, æ sykla jo fort!”

YME SIRIUS DIDRIKSEN….. min gode mann. Har du syklet fra pappa og atpåtil uten hjelm????

“Æ SÅ MÆ FØRR NÅR Æ SYKLA OVER VEIEN!!!”

En lang samtale senere, der legemammaen smurte på med hjernemasse smurt ut over fronten på biler, på asfalt og knuste skaller som skrangler og ikke lar seg reparere ble vi enige om tre absolutte regler for at dette sykkeleventyret skulle fortsette.

1: man venter på den voksne, uansett hvor treg den voksne er…

2: man ser seg for når man skal ut på en ny vei eller over en vei…

3: man sykler aldri, aldri, aldri noe sted uten hjelm…

Henning var kommet til og var helt enig. Han hadde jo satt Dis i sykkelvogna og gått for å lete etter hjelmene som visstnok var vanskelige å se oppå de dressene siden det var sommer og når han kom ut var Yme langt langt avgårde…

I morges var det ny dag, nye sjanser. Yme spratt ut av senga, kledte på seg sokker frivillig, klar som et egg til å sykle..

Mens jeg satte Dis fast i sykkelsete brukte jeg all stemme jeg hadde på å få ham til å stoppe.. I svingen i veien vår sto han som en kruttønne.. “ho Isa e foran mæ!!”

Vi presiserte regel nummer 1, Isa og Eir er ikke voksne med mindre vi sier at de er det akkurat den dagen….

Ut på hovedveien skal han ha kreditt for at han så seg for, dog kunne han tatt det litt mer med ro, men greit…

Da vi var ca halveis sa han: “mamma, gjeld di reglan bærre førr mæ??”

Hvordan det?

“Du sykla jo uten hjælm!!”

Fillern, fasan og dobbeltæsj!!! Ride of shame… uten hjelm leverte jeg unger på sykkel i barnehagen, syklet forbi skola og traff flere lærere på tur til kontoret. Ringte Henning som var kommet hjem fra nattevakt og fikk ham til å komme med hjelmen til jeg skulle sykle hjem…

Det er ikke enkelt, men vi nærmer oss. I morgen får vi det til!