Bilde hjemmefra…..

Hei.

Det var onsdag. Jeg satt og så på kalenderen. Ehhh, Henning. Jeg har vakt i helga og du har dagvaktshelg….

Henning tittet opp fra iPaden.. Ja, jeg vet det, regnet med at du hadde kontroll.

Jeg trodde jo jeg hadde kontroll. For jeg har hele uka trodd at det var denne helga mamma skulle komme. Men det så jeg jo nå at det ikke var.

Vel. Eir har gode venner. Sofie flyttet inn fredag kveld og med stødig hand styrte hun og Eir skuta her hjemme når vaktradioen ringte i går formiddag og jeg dro på kontoret.

Midt under fjerde pasient tikket inn et bilde. Jeg kjenner pasienten. Jeg sa, jeg skal bare se hva de holder på med hjemme.. Eir holder fortet med Sofie nemlig. Pasienten lo og sa vær så god.

Pasienten lo mer da hun så ansiktet mitt.

Et trivelig bilde. Av en lykkelig Dis. Som spiste marshmallows. Av grillspyd….

Jeg ble ferdig med pasienten. Jeg ringte hjem. Griller dere??

“Ja? Vi tente opp bål i bålpanna og griller marshmallows. Er ikke det greit? Vi har vannslangen her..” Eir var helt uforstående til min negative stemme.

Jeg er veldig glad for genene mine. Eller mangel på gener. Jeg mangler nemlig et vesentlig gen. Genet for panikk og hysteri. Og eksamensangst.

Jeg måtte en tur innom sykehjemmet. Og butikken. Når jeg kom hjem hadde de slukket. Med hageslangen. Det var mer som et gjørmebad inne i bålpanna.

Vi hadde en liten samtale. Om plassering av bålpanner i forhold til husvegg og brennbart materiale. Ellers skryt for tanke på sikkerhet og at de faktisk evnet å lage et fint bål..

De har fornyet tillit i dag. Jeg har ikke panikk. Ikke de heller..