Helg. Got to love it…

Hei.

Det har vært en fin helg. I går var det sommer. Vannsprederen kom frem og det var kakerester igjen. Da er det godt å være tre år. Ikke så godt å være 42 og se mer på gangen som blir fylt av vått gammelt gress som sitter fast under våte føtter, men jeg forsøker å skyve det bakerst i hjernebarken og se det positive. Merkelig hvor mye enklere det er å leve i øyeblikket når man er tre altså.. Og helt soleklart at man må spise kake med begge hender. For ellers så blir det jo tomt før man får stykke nummer to…

Jeg prøver å lage en hage. Jeg har ingen grønne fingre. Men med god hjelp av to gartnerspirer, og med et helt klart fravær av to som jeg egentlig mente burde hjelpe til, så fikk vi altså puttet både gulrotfrø og jordbærplanter i sånne pallekasser. Og salat. Og en lilla grønnkål. Og så er vi kjempespent på hva det egentlig er som gror i den ene kassen. Men vi er ganske sikre på at vi nok plantet det der i fjor for det vokser i en snorrett linje. Mulig det er purreløk… Kan minne om det. Yme tipper på gress.

Om hun glimtet med sitt fravær da gulrøttene skulle i jorda så ble hun noe mer ivrig da faren fortalte at han har kjøpt ny utsmykning til ATV’en. jeg burde tatt bilde i dag. Nå er den vakker blå med mannen med ljåen både på sider og foran. Jeg spurte Henning om det ikke var noe bedre å få tak i, men han påsto at rosa kammomønster ikke ville slå an når Yme skal arve doningen. Nå er jeg litt usikker på om ikke Dis blir å overta den ATV’en før Yme får sjansen. Hun holdt en praktfull oppvisning for mormoren om hvordan man må trampe på kickstarter for å få den i gang. “sånn hær mormor, sånn hær gjør hain pappa…. mormoren holdt på å få angstanfall. Jeg håper og tror det trengs litt mer tyngde på den foten for å starte.. Men uansett, det ble mann med ljå.. Etter at de gamle merkene var skrapet bort..

Kvelden i går ble en aldri så liten skuffelse. Noen så muligens en oppdatering eller to på Facebook under sendingen av grand prix. Israel… sukk….

I dag hadde vi egentlig tenkt oss i kirka, men det var vel ingen av ungene som gråt da jeg og Henning faktisk sov over hele gudstjenesten. Ingen vekket oss. Bedre lykke en annen helg.

I morgen er det mandag. To små arbeidsdager og så tar vi bilen og setter snuten mot Lofoten. Til stor glede for enkelte og ikke så stor glede for andre. Å ikke feire 17.mai hjemme faller noen, skal ikke nevne navn, men hun er over snittet glad i feiringer, tungt for brystet. Foreldrene skal få betale for dette lenge, lenge, lenge har jeg en anelse om. Hun får trøste seg med at de samme foreldre er i 17.mai komite fra neste år og ut livet. Noen konsekvenser av å få fire unger var ikke tenkt nøye nok gjennom…