Hei.

Yme har lagt skiene på hylla. Mulig at det mest skyldes at snøen er borte, men nå er altså planen for å bli verdensmester: SYKKEL. Og som på ski så er han jo også på sykkel et naturtalent. I allefall i følge ham selv.

Han har også vurdert triatlon. Han anser sykkeldelen og løpedelen for å være i boks. Det er værre med den svømmingen. Selv en ukuelig optimist som Yme ser at det å klare 12,5 meter i relativt smult farvann i bassenget ikke er helt det samme som å plaske midtfjords.

Så da blir det sykkel.

Mammaen er ikke spesielt god på sykkel. I tillegg har mammaen en sånn helt elendig damesykkel som kanskje egner seg til rolig søndagstur i danmark. Den har ikke sjans i havet til å følge Ymes orange racer.. selv når mammaen tråkker alt hun kan og har privat heiagjeng på bæreren som roper “sykkel fortar mamma!!” Dis liker seg i sykkelsetet. Ønsker seg bare litt mer fart….

Vi måtte jo på sykkeltur. Yme planla ruta. Jeg la inn pustestopp med is på joker.

Så skulle vi videre på en lite “topptur” sånn at Dis fikk rørt litt på seg hun også.

Vi traff noen andre som lurte på om vi ikke ville være med i Bakåsen også. Der er det gapahuk og grillplass som barnehagen bruker. Og der var det masse folk. Tydeligvis har det gått oss hus forbi at Barnas turlag skulle ha tur med fuglekassebygging i dag! Snakker om flaks at vi havnet midt oppi det alikevel. Yme fikk snekre og både han og Dis fikk mast seg til pølser hos noen som var litt mer forberedt på grilltur enn sykkeltur..

Så skulle vi hjem. Full fart, masse unger, Yme la avgårde. Dis på sin side skulle se på elva, se på en hestebæsj, plukke en pinne.. når vi kom tilbake til syklene var beskjeden: Yme syklet med de andre ungene…

Så vi satte kursen dit. Bare det at Yme ikke var der. Og de andre ungene visste altså hverken hvor han var eller hvor de hadde sett ham sist.

Man har to valg når ungen er borte. Enten kan man bli smått hysterisk, se for seg det værste av både knuste tenner, påkjørsler og kidnapping. Eller så kan man tenke at ungen mest sannsynlig har gjort det vi skulle, syklet hjem.

Jeg valgte det siste. I motvind og lett yr syklet jeg og Dis hjem. Jeg med blodsmak, hun ropende “fortere, fortere”!

Hjemme var Yme travelt opptatt med å slå sin egen rekord gjennom hinderløypa. Han møtte oss med “dæ e heilt utruli kor dårlig du e tel å sykkel! Æ ha veinta ein evighet!!”

Etter en liten samtale om at det i det minste gikk an å si fra før man dro avgårde, parert med “du visste da utmærket godt at vi sku heim mamma, dæ va jo du som sa dæ!” fant vi ut at vi skulle kjøre på gartneriet og kjøpe litt sommerblomster, det vil si stemor og spanske margeritter, å plante i krukkene på trappa.

Gartneriet var stengt… men åpnet igjen så vi fikk kjøpe blomster. “Utroli flaks!!” sa Yme. Utrolig snilt! sa jeg.

Etter en planteorgie jeg håper noen av stemorene overlever, var hagen “mye mer sommerlig enn før og trappa ser ikke ut som en vissen jul længre!”

I kveld døde jeg i en lenestol og sender tapperhetsmedaljer til hver eneste aleneforelder i dette land! I morgen håper jeg det regner…. innedag med iPad høres forlokkende ut…

1 Kommentar on Utedag..

Stengt for kommentarer.