Livet uten velling..

Hei.

Som jeg skrev i forrige innlegg så gikk jo første legging uten flaske overraskende greit.

For min del så gikk også natten fint. Dis kom over ved ett. Drakk litt vann, klaget litt på disse babyene som hadde hentet alle flaskene og sovna. Intet skrik og hyl. Jeg sovna. Et par ganger fikk hun vann og en gang ville hun sove i senga si men ombestemte seg. Alt i alt en fin natt med mer søvn enn det på en gjennomsnitlig flaskenatt bruker å være.

Men tydeligvis er flaskeslutt en meget stor psykisk påkjenning. Større enn en mamma aner.

For da klokka ringte på onsdag morgen klarte jeg altså ikke å vekke ungen. Nå er hun ingen solstråle til vanlig når klokka ringer, men så innmari tung i rumpa før hun vaklet inn på badet bruker hun ikke å være.

Da jeg kom tilbake etter å ha vekket Yme lå hun på badegulvet og sov. Jeg fikk på et vis kledt på henne. Vi gikk på et vis ned trappa. Mens jeg smurte matpakker sovnet hun på stuegulvet. Hun sovnet i gangen mens jeg knyttet skoene til Yme.

Nå tror dere vel at jeg hadde en plan om å levere en sovende unge i barnehagen. Jeg er ikke så gal. Men gode råd var litt dyre for mormor skulle ikke komme før tolv og jeg måtte på kontoret å ha visitt med hjemmetjenesten.

Så jeg bar en sovende unge inn på kontoret. Jeg mener, den benken er tross alt hva man tilbyr alvorlig syke mennesker å ligge på, så det burde være mulig for en treåring å sove flaskesorgen av seg der. Pute fikk hun også.

Hjemmesykepleien er profesjonelle. De er stort sett mødre. De lar seg ikke affisere av en snorkende treåring på en benk… Og når de var gått sov hun seg også gjennom inforunde til samarbeidspartnere om at vi skifter telefonnummer på legekontoret. Hun sov også gjennom lunchen. Og så kom mormor.

Om det finnes noe her i verden som kan vekke en treåring i sorgsøvn så er det vel en mormor som sier “lille pompeklompa mi!” Og finnes det bedre trøst enn å reise hjem med mormor, se hakkebakkeskogen og spise is? Tror ikke det.

Jeg hadde vakt i går, mormor tok leggingen. Dis mente at man kanskje kunne ha melk på ei sånn flaske, men kom på at de babyene jo hadde tatt med flaskene. Så da la hun seg uten.

Jeg på min side satt og lurte på hvilken av disse godteposene som ville gi best uttelling på blodsukkeret… Det klare rådet fra hjemmetjenesten var begge…

Hun kom inn til meg i natt, tok en slurk vann og sovna.. og vi sov godt til klokka ringte. Da spratt hun opp og sprang ned til mormor.

I kveld sovna hun på fem minutter. Livet med velling er over. Det gikk så godt som smertefritt. Så sånn var det…og jeg lurer på, som tre ganger før, hvorfor ventet vi så lenge?