Fastlegen.no

Hei.

Det var søndag og det var dårlig vær. Jeg hadde vakt. Skyene over hodet mitt var tunge, det var mørkt. Det var trist. Mest fordi jeg sto inne på vaskerommet og stirret på berget av nyvaskede klær som skulle brettes.

Da ringte telefonen. Min egen. Ikke vakttelefonen.

“Hei! Dette her er Ole Arild fra styret i Allmennlegeforeningen..”

Herregud! Nå skal de ha meg inn i ett eller annet styre. Be meg om noe jeg absolutt ikke har forutsetning for å få til. Forbannet være dagen jeg ble med i NMF (medisinstudentenenes medisinforening), tillitsvalgt, styret i Nordland legeforening. Nå har jeg jo holdt hodet godt nede i mange år, sittet helt stille der på landsrådsmøtene, fylt plassen min som delegat, men ikke stukket meg ut. Hvorfor, hvorfor skulle de ringe til meg?? I hodet forsøkte jeg febrilsk å formulere et høflig, men bestemt nei som ikke skulle komme ut som et skrik.

“Du, nå skal du høre her. Vi har tenkt å lage en nettside for allmennleger. Og vi har lest bloggen din. Og vi lurte på om du ville være med i redaksjonen.”

Fine allmennlegeforeningen. Burde jo forstått at de kjenner sine medlemmer. At det ville være helt hinsides å plassere meg med mitt enfoldige hode, som hverken er egnet for strategitenkning eller sakspapirer, i et styre. Å skrive derimot. Det vil jeg påstå at jeg kan. Blogg. Ikke saklige faglige artikler. Noe jeg også sa til Ole Arild.

“Vi har et flott knippe folk! Som utfyller hverandre.” Tydeligvis hadde de tenkt på dette. At jeg ikke egnet meg til å skrive om lovparagrafer.

Og for en fin gjeng! Samlet på første redaksjonsmøte på Gardermoen forsto jeg at noen virkelig har hode for strategitenkning. For redaksjonen er så definitivt satt sammen av folk med ulike forutsetninger og kunnskapsområder.

Vi dekker distriktet (rekker opp handa) og vi dekker hverdagsskildringer (rekker opp handa) Vi har folk som kan vise deg linken til rett lovparagraf før jeg i det hele tatt har rukket å lure på om det finnes en paragraf for det jeg lurer på. Vi har folk som kan avtaleverk og takster, vi har folk som kan dette med spesialisering og utdanning. Vi har folk som kan fastlønn og folk som kan næring. Vi har humor, tegneserie og podcast. Vi har de som har vært med i gamet lenge, og de som er helt nye. Og vi har sekretariat og legeforeningen som støtte. Og datafolk. Det har vært skikkelig moro å være sammen med alle disse proffe folkene og å få lov å være en del av dette.

Endelig, i går, som sak 9,5 på landsrådsmøtet, ble babyen født.

Nettmagasinet Fastlegen.no.

Vi er veldig stolte av siden. Av innholdet. Og av visjonen. Lokalavis for allmennleger.

Vi håper at siden blir et sted der allmennleger går når de lurer på noe, når de vil koble av, når de trenger en oppmuntring og en klem og når de har en flott dag på jobben. Vi håper at alle titter innom enten før eller etter jobb. Som du gjør med lokalavisa. Og vi håper på besøk fra de som ikke er allmennleger. Både de som lurer på om de skal bli det og de som sitter i pasientstolen.

Og vi vet at det finnes mange skriveglade mennesker der ute. Som vi håper vil bidra til å gjøre siden levende og et sted for debatt. For selv om siden eies av Allmennlegeforeningen så er det vår side. Vi som er fastlegene i norge. Og her skal være høyt under taket og lov å si sin mening. Selv om den meningen taler Roma midt imot.

Og pasientskildringer. For selv om vi allmennleger liker å tro at vi vet hvordan pasienten har det så vet pasienten det enda bedre.

Så velkommen skal du være. Velkommen til Fastlegen.no!