På andre siden av bordet.

Hei.

På torsdag dro Henning, Dis og Yme til lofoten sammen med svigers. Jeg hadde vaktfri og så for meg en rolig ettermiddag sammen med Eir og Isa.

Klokka kvart over to ringte Eir. Hun hadde ramlet på noe is og slått handleddet. Etter nøye vurdering av både undertegnede og turnuslegen slo turnuslegen fast at her var det særdeles lite sannsynlighet for brudd. Dog var brillene hennes fra før slått skeive etter et annet uhell. Og siden jeg uansett nå måtte få henne hjem og arbeidsdagen i bunn og grunn var over bestemte vi at i stedet for rolig jentekveld hjemme ble det Bodøtur og besøk hos optiker for brillejustering.

Brillene ble fine og rette igjen og vi ruslet gjennom noen butikker før vi endte opp på Steak hous for å spise. Mens Isa lovpriste stedet og lurte på hvorfor vi aldri hadde vært der før slet Eir med å bruke kniv og gaffel og detfør nevnte handleddet ble vondere og vondere…

Legemammaen ble litt bekymret. Kunne det være et brudd alikevel? Den praktiske mammaen tenkte at det ville bli veldig trøblete om denne handa bare ble værre utover helga. Jeg hadde vakt og både Henning og svigers var borte så da måtte jeg jo evt sendt ungen med buss til byen for å ta røntgen senere.. I tillegg skulle hun jo i bursdag med overnatting. Dumt å sende en unge med et uoppdaget brudd dit..

Kjekt når man har direktenummeret til vakthavende. Røntgenrekvisisjon ble ordnet og vi kjørte til sykehuset. Isa var lite imponert da jeg klarte å parkere på helt feil side og vi måtte gå rundt hele for å finne inngangen. Lege liksom. Som ikke klarer å finne inngangen til sykehuset! Vi prøvde oss på et par låste dører på veien rundt.

På røntgen ble vi kjapt ekspedert. Tror vi ventet fire minutter. Isa hadde tatt med bok for sikkerhetsskyld..

Videre fant vi tilslutt akuttmottaket og meldte oss i ei luke. Og fikk beskjed om å gå en helt annen plass å sette oss. Så vi gikk dit. Og der satt vi. Isa fikk bruk for boka. Jeg brukte nesten opp batteriet på telefonen. Så holdt jeg på å tisse på meg, men tenkte at om jeg går på do så kommer jo sikkert den legen. Men må man så må man. Og mens jeg var på do så kom legen…

Veldig trivelig doktor. Som hadde lett etter oss på akuttmottaket…

Turnuslegen hadde rett. Både han her hjemme og han på sykehuset. Ikke spor av brudd. “Men det kan jo gjøre skikkelig vondt om man bare slår seg også!”

Så da kunne legemammaen puste ut og ikke minst kunne den praktiske mammaen puste ut. Dog angret den trøtte mammaen på hele greia når vi kom hjem halv elleve og måtte rydde huset fordi vaskedama skulle komme dagen etter.. Men interessant, å være på andre siden for en gangs skyld.

Det ble en fin helg. Eir har vært i bursdag flere dager til ende. Jeg og Isa har sett film både lørdag og søndag. Isa har vært alene hjemme og slappet av og ikke hatt bråk fra noen plagsomme småsøsken. Solen har lyst til lagt på kveld, nordlyset har danset på natten og i dag har jeg sittet og skravlet med min nye fantastiske kollega på verandaen i flere timer.