Siste rest av påske….

Hei.

I går, da vi var på gudstjeneste lærte jeg noe nytt. Påsken starter visstnok 1.påskedag og ender på Kristihimmelfart… Det var i allefall det presten sa.

Og med det friskt i minne var det påske for alle pengene i dag i allefall.

Det var sol og det var ny preparerte skiløyper i lysløypa. Yme mente han var kommet til paradis. Han la i vei og vi så ham ikke mer før vi var fremme ved målet. Bålplassen i bakåsen.

Dis var noe mer usikker på om hun liker skilivet, men hang på.. Å stå opp 04:56 straffer seg senere på dagen. Men med storesøster som motivator så går alt..

Det ble pølser og det ble toast. Glade barn og glade besteforeldre. Hva er det man sier, det er sånt som skaper minner..

Da vi skulle hjem delte vi oss. Isa, bestemor og Dis tok den korte veien. Henning den mellomste for å hente bilen og de som ventet der bak og jeg, Yme og Eir tok den lange.

Yme full av lovord over de som hadde preparert løypene. De var perfekte. Både for rask diagonalgang, fiskebein og nedoverkjøring i spor…

Han kjørte ned sitt livs bratteste bakke.. Fin stil og kledelig fall i bunnen for å berge livet..

Men så… “Yme, inn her til venstre..” Yme så på meg og han så på stien. Det var slett ingen nypreparert skiløype.. Det var dyp nysnø og kun en enkelt stakkars person som hadde gått der før..

“Har du ein anelse om kor vanskelig dette hær e mamma???” Mammaen, som frem til hun var sånn ca 40 ikke hadde opplevd gleden av oppkjørte skiløyper kunne bekrefte at hun hadde en anelse…

Om prestens budskap om påskens lengde var det jeg satt igjen med fra i går så tror jeg Yme mer hørte ordene som ble sagt fra korset… Han virket å føle seg forlatt av både gud og mamma der han lå og kavet i nysnø… I allefall av Eir som bare gikk forbi som ingenting…

Men etter tre bakker gikk det bedre. Og nede ved bilen så mente han å huske at han jo egentlig ikke klarte å gå fiskebein i sånne fine løyper heller for en måned siden. Så om han bare øvet litt mer så skulle han vel få til sånn dyp snø også…

Men hva nå enn presten sa, i morgen er det hverdag. Jobb, barnehage. Vi nøt påskens siste solstråler fra nymåket veranda og tenkte at ti fridager går så altfor, altfor fort… så jeg skulle ønske at det varte helt til kristihimmelfart.