Frokost på terrassen…

Hei.

Vi kjøpte et sånn toastjern for å lage toast på bål. Den har stått fin og ubrukt i spikerteltet.

Men i dag. Jeg jaget Henning ut av senga. Været var ikke ille. Lag bål i bålpanna! Orderen var klar og stakkaren trådte på seg varmekjeldressen og fyrte opp. Unger ble vekket. I følge Yme er det litt mye tvang som følger med en uke i vogna. “No har du tvonge oss tel uteliv i fleire daga! Æ nækta! Æ ska kos mæ!”

Av og til gidder ikke en stakkars mamma å ta kampen. Eir meldte seg frivillig til å smøre toast, Dis hjalp til. Jeg tok det som en seier god nok. Grusomme meg 3 ble funnet på AppleTV, lykkelige barn i sofaen ventet på servering av toast.

Toastjernet fungerte utmerket. Sånn bortsett fra den ene som ble glemt av litt for lenge så ble de andre nydelig sprø, gyldebrune og alldeles perfekte.

Men jeg… jeg hadde altså bestemt meg. Frokost på terrassen, tost, sol og en pepsi maxboks…

Jeg vet altså ikke hva galt jeg har gjort. I det min toast gikk i jernet (sånn helt til slutt) begynte snøen å dale og etterhvert så jeg nesten ikke min kjære på andre siden av bordet..

Men en nordlending har en god del trass innabors. Har man bestemt seg så har man bestemt seg, her snakker vi om folk som i barndommen oftere har spist grillpølsene på sankthansaften i sludd enn i sol… så en toast på terrassen var som et barneskirenn å regne. Og det hjelper jo å ha noen som man tvingr til å lide sammen med seg…..

I det tennene ble satt i den siste lille biten med toast (som altså smakte fortreffelig) lyste det opp, solen skinte atter og det er jo rent til å gråte av!

Så nå sitter jeg her på terrassen og blogger. Og drikker Pepsi Maxen min. Mens glade lyder av Grusomme meg 3 høres fra spikerteltet og Henning går rundt og rydder siden vi skal hjem i ettermiddag. Påske… love it!