Hei.
Det ble skitur i dag også. Selv om været virket grått og snøen lavet ned pakket vi sekker og pulker og la i vei.
Snøen sluttet å dale og det ble riktig fint. Sånn bortsett fra føret. Ekte godt gammeldags klabbeføre. Dis gikk 10 cm over bakken og mistet balansen og gav opp ski relativt fort. Fikk sette seg i pulken og sovna momentant..
Yme derimot…. med gårdagen friskt i minne la han i vei som den mester han selv mener han er. 2,5 km ble tilbakelagt på null komma svisj og pølse og kakao fortært i racerfart. Han hadde tross alt noen fiskebein han skulle øve på. Og å kjøre nedoverbakker uten spor. Selvtillitten er fortsatt på topp og om noen vil se stolthet og uforbeholden tro på egen fortreffelighet er det bare å se videoen under med lyd.. Johannes Høsflot Klæbo… Her får du konkurranse..
https://casadidriksen.com/wp-content/uploads/2018/03/img_0400.movhttps://casadidriksen.com/wp-content/uploads/2018/03/img_0401.mov
Vi andre tok livet mer med ro. Vekket etterhvert Dis. Skulle være hyggelig å tilby henne pølse, sjokolade og kakao…. skal la være det neste gang. En aldri så liten meltdown en kjernereaktor verdig… hjelpes..
Men selv en kjernereaktor brenner ut og med en pølse og litt kakao innabords var også Dis klar for skilivets gleder. Med en hand i min og en han i Eirs gikk hun jammen 2,5 km tilbake til bilen. Eller gikk og gikk…
https://casadidriksen.com/wp-content/uploads/2018/03/img_0408.mov
Yme var lovet en omgang med Risk. Og Yme hadde alliert seg med en mester. En med utallige timer Risk bak seg i unge år. Yme var innbitt og klar for revansj for alle forsmedelige tap han noensinne har hatt. Storesøstre skulle gruses! Isa, helt uskyldig, ble sett ut som hovedfiende. Og man kan si at planen gikk helt etter oppskriften.. Isa ble surere og surere. Det ble også venninnen som angret bittert på valg av lagvenninne. Yme har fått en ny bestevenn og hovedalliert i kampen om verdensherredømmet på spillebrettet.
“Du sa du va go! Du har heilt rætt!! Vi e bæst! Vi e flenkast å kast! Vi tar di!!!!” Det manglet ikke på oppmuntrende utsagn til lagkompisen..
Det var ikke fullt så oppmuntrende når han snakket til Isa. Faktisk var det helt “selvtillitsdrepende”. “Dåkker va ganske dårlig i dag! Dåkker e jammen ikke så go som oss!! Dåkker tap jo heile tia!!”
Uten å knuse lykkerusen over å være på et lag med seier i sikte, og for å berge stumpene til de som lå an til å bli fullstendig knust skyldte mammaen på klokka og fristet med nachos i stedet. To timer med Risk er akkurat nok for å både beholde husfreden og gjøre den spilleavhengige fornøyd..
Spill ble ryddet bort og kvelden ble avsluttet i all vennskapelighet med nachos og lovnad om Yatzy i morgen. I allefall mammaen og skrytepaven… for det er vel snart ingen andre som holder ut.. heldigvis kommer mormor på fredag…..
