Hei.
I dag var jeg hjemme med Dis og Yme. Dis kastet opp i helga og mens vi ventet på at de berømte 48 timene skal komme til en ende så var det en relativt sprek gjeng som skulle lage lunch.
Dis fikk ønske seg mat og da ble det pølse og egg.
Dis elsker å være på kjøkkenet. Hun kommer løpende så fort hun hører andre lyder enn oppvaskklirr. Av en merkelig grunn så er altså ikke oppvask interessant. Hun slektes på sin storesøster der.
Hun er allerede en habil bolletriller. Hun trener på å knekke egg, har fått med seg at de skal deles, ikke klemmes flate. Det blir litt eggeskall, men det kommer seg.
I allefall. I dag var det pølser som skulle deles i biter. Og den lille kokken var klar som eggene vi nettopp snakket om.
Det er noe som fasinerer meg. Hvis jeg skal ut i skogen og spikke en pølsepinne. Da tar jeg jo med meg en skarp kniv. Dersom jeg tar den sløveste kniven jeg har så er jo sjansen for at jeg skal skjære meg langt større.
Derfor forundrer det meg når jeg ser bilder og videoer av unger rundt omkring i norske hjem. Der sitter de og skal skjære paprika med vanlig spisekniv. Har du prøvd å skjære paprika med vanlig spisekniv? Det er nesten umulig det. Agurk også. I allefall tomat. Kan til nød brukes på banan. Og kokte grønnsaker.
Nei, gi ungen en ordentlig kniv. Som skjærer. Det den skal skjære. og pass på at den har sånn sikkerhet på skaftet så handa som holder ikke så lett glir ned mot bladet.
Dis fikk en sånn kniv. Normal kjøkkenkniv. Med godt skaft som handa ikke glir på. Jeg la ut en snap. Og instagram. Hun er tross alt et sånt bloggerbarn. Egentlig skjeldent jeg får kommentarer på snap. Bortsett fra i dag. Mange…. For barn og kniv er vist fryktelig farlig. Jeg forstår jo hvorfor de stakkars ungene sitter der med smørkniver og forsøker å skjære paprika… Nå skal det sies at jeg fikk mange fine og koselig kommentarer også. Flere som syntes det var fint å se at andre også lot ungene få skjære med en ordentlig kniv. (så om du vil ha kommentarer og aktivitet på snap, legg ut en liten knivvideo med en unge)
Men nå kommer hovedpoenget mitt. For svigerfar har vært på havet i dag. Henning var der borte og hentet en kasse med torsk. Og om du nå lar ungene få en ordentlig kniv når de er to år. Og får øve seg på pølser og paprika og etterhvert også gulrot. Ja da kan du faktisk få dette her noen år etter…. (selve fileten skar jeg, bare så det er sagt.. så hun ikke får skylden for den noe rufsete konturen)
5 Kommentarer on Gi ungen en kniv….
Stengt for kommentarer.
Fint skrevet! Jeg gjør som deg, gir eldstemor en skarp kniv og står heller og passsrr godt på. Nå som 4åring har ho blitt kjempeflink, men jeg står selvfølgelig fortsatt og passer på. Minstemann (1,5) får en ikea-plaskniv og koser seg med å med å finhakke en agurkskive så lenge, men føler han bidrar. 🙂
Monica Bj Vil gjerne at du leser denne blogposten Jentekveld og homeparty
Moro når de har lyst til å være med tenker jeg.
her lot jeg frøkna tidlig få en liten skarp kniv, som du sier vanskelog å skjære mwd smørkniv. har de lyst å hjelpes til skal de få lov til å prøve seg tenker jeg
Skarp kniv, ja, det har ungene fått her også, men ikke den største i blokka. Godt utstyr er viktig for glede og mestringsfølelse (Skjønt akkurat pølse er vel faktisk av de tingene det er mulig å skjære med smørekniven), det gjelder jo alle steder det. Men jeg har skjært meg nok på knivene selv til å være litt skeptisk til å gi ungene fri tilgang.
Merkelig nok er jeg helt avslappet rundt spikkekniver. Øks og sag har de også fri tilgang til og bruker det mye på hytta. De gir seg som regel når de skjærer seg.
Jeg er ikke helt overbevist om at jeg kjøper konklusjonen din, det holder ikke bare med en skarp kniv fra barnsbein av, det kreves tid og interesse også for at de skal bli gode på kjøkkenet.
Abelone Vil gjerne at du leser denne blogposten 10 påskefristelser som er for søte til å ikke prøves
🙂 Den Dis hadde var den som var sikrest i forhold til skaftet og som hun får det beste grepet på. Men den er litt stor, det skal jeg medgå. Og helt enig, det krever en viss interesse for å forbli på det kjøkkenet etter femårsalder 🙂