Hypokonderunger og en snill mormor…

Hei.

Jeg vet altså ikke hvorfor, men jeg har altså blitt belemret med sånne hypokonderbarn.

Det startet på mandag. Yme hostet to host da han sto opp på morgenen. Han kunne ikke tro sine egne ører da jeg sa at man helt fint kan gå i barnehage selv om man hoster litt..

Hjem fra barnehagen kom en gutt rystet inn til margen. Det var INGEN som brydde seg om at han hostet! Han hadde måttet sitte stille på en stol opptil flere ganger i løpet av dagen for ikke å hoste seg ihjel, men det var lite medlidenhet å spore også hos personalet i barnehagen.

Tirsdag var han rett ut sjokkert. “Må æ i barnehagen i dag også??? Mæn æ har jo hoste!!” Jada, går fint det vennen min.. man skulle tro han var på vei til skafottet. På ettermiddagen sukket han tungt. “Når kommer egentli ho mormor? Dæ e rart at ho mormor, som bare e ei mormor kain meir om sjuke onga einn du som e ein doktor!!” Lidelsen var stor, morens likegyldighet like så.

Onsdag var en lykkelig dag. Mormor ankom Casa Didriksen. Hun hentet tidlig i barnehagen og så jo øyeblikkelig hvordan det lå an. Stakkars Ymegutten. Det ble både kos og mormorgrøt til kvelds for det trenger man når man har slik en grusom hoste.

Onsdag kveld klarte Yme så vidt å gå opp trappa til soverommet og mormor mente at det nok var best å være hjemme fra barnehagen dagen etter. “Det var virkelig en overraskelse….” sa personalet i barnehagen da Dis ble levert…

Den sykeste syke hadde en flott torsdag. Med Pokemonkamper, mesternes mester turnering og mormorgrøt til frokost, lunch og kvelds…

Dis fulgte med fra sidelinjen…. Fredagsmorgen kom og Dis lå så ynkelig så ynkelig på puta… “Æ e syk…… æ hosta….. hark, hark, æ hosta!!!” Hun slepte seg ned trappa mens hun ropte… “mormor! Mormor!!! Æ e syk!!! Æ hosta!!” Mormor kom ilende, fulgte den stakkars lille mot sofaen der hun ble lagt under pledd, strøket på hodet og det ble raskt konstatert: du må nok være hjemme i dag lille venn….. sammen med Yme.. som fortsatt hadde hoste.

Utspekulerte hypokondere…. og en snill mormor… en uslåelig kombinasjon….

Nå har vi ankommet vogna. Vi har sett finalen i mesternes mester, vi har lekt mesternes mester, vi har mormor med, vi har sett på nordlyset og spist spekemat som svigers kom med og spiste med oss. Livet er fint og ungene… ja de har på mirakuløst vis blitt friske. Og siden det i allefall ikke skyldes legemammaen, så er det vel på grunn av mormor da..