1 m.o.h er også noe..

Hei.

I går var vi på tur. Det var ikke store turen. Men vi kom oss ut. Sola skinte og vinden var iskald.

Isa var i rimelig godt humør. Hun hadde ei venninne med. Eir var ikke så fryktelig blid da vi startet, men det gikk seg til. Yme var dritsur. Han skull vært hjemme og trent til mesternes mester. Eller muligens American Ninja Warriors. Men han ble med og ble etterhvert blid han også.

Dis koste seg. Å få traske avgårde, med kakao ventende i andre enden…. traske mens man prater og prater og prater og prater… traske mens man leker at man er en elg… med elgører (bedre kjemt som gevir) det er en riktig fin søndag.

Dis liker kakao. Det fortalte hun ganske mange ganger på vei mot målet. Kakao er faktisk både godt, nydelig og deilig. En toåring kan ganske mange beskrivende ord…

Vi kom frem til målet. En hel meter over havet. Noen kastet stein i vannet. Andre var mer opptatt av kakao. Jeg hadde brukt morgenen på å innvie steketakka jeg fikk til jul så nisten besto av sveler. Og kakao, om noen skulle tvile.

Hjemturen foregikk uten dramatikk. Det begynner å bli flere turer på rad uten dramatikk. Jeg vet altså ikke hva som har skjedd. Fint for humør og moral, direkte ødeleggende for blogging…

Vi er heldige. Heldige som har sånne steder rett utenfor døra. Forrige uke ble turene til årets fjelltrim lagt ut. Jeg tror de har hatt Isa i tankene for de var veldig familievennlige i år. Tror til og med vi skal klare å få krus til de voksne. Isa var skeptisk. Hadde liten tro på at det var familievennlig bare fordi de var under 200 høydemeter.. vel, vi får se. Tursesongen er startet…. alle hjerter gleder seg.. nesten alle hjerter…