Tirsdagslykke….

Hei.

I dag var det tirsdag. Dagen da bassenget her på Inndyr varmes opp til temperaturer verdig en reumatiker. Noe som gjør at man kan tilby babysvømming. Uten blå lepper og frosne småtær. Også godt for stive foreldrerygger som har ligget sammenkrøllet i ulike stillinger i ulike senger i ulike former for samsoving..

Et utmerket tilbud, og faktisk det eneste på stedet her der en hel familie kan gjøre noe sammen. Foruten å gå tur da. For å si det sånn, Isa liker svømming en del bedre…

Nå har disse tirsdagene falt riktig uheldig etter jul. Det har alltid kommet noe i veien. Min jobb, Hennings jobb, vinterferie, møter, syke unger… så det var med lengsel og smerte Isa og Yme har sett frem til i dag.

Det holdt på å skjære seg. Mammaen hadde vakt.. pappaen så mørkt på fire unger alene i bassenget. Så frøs vannet hjemme hos oss, men graving er utsatt til i morgen så det gikk greit. Vi har ikke vann, men det ble svømming..

Mammaen tok unna på kontoret i løpet av dagen og anså at hun skulle klare å møte gjengen i bassenget. Litt sånn forsterker i dusjen og moralsk støtte på kanten.. Rakk det nesten. Da jeg ankom var alle ferdig dusjet og kommet seg i vannet. Og det hele hadde forløpt relativt udramatisk og med kun to strafferunder hjem etter glemte ting. Been there, done that… sist jeg dro alene med ungen lå min bikini igjen hjemme. Det oppdaget jeg i dusjen..

I allefall. Dis hadde dusjet som en helt og var antrukket både badering, armringer og badebriller og i strålende form og humør. Snakk om etterlengtet ettermiddagssyssel..

Selv satt jeg i vinduet og så vekselsvis på en vakker solnedgang og på glade unger..

Så var tiden inne for å dra hjem. Og man skulle jo tro at etter å ha hoppet fra kanten, blåst bobler under vann, hoppet og plasket fra badematten og generelt fått et halvt basseng med vann i ansiktet.. da skulle man tro at en liten dusj skulle være en enkel sak..

Tydeligvis er det stor, og jeg mener STOR forskjell på vann i bassenget og vann som kommer ut av en dusj. Personlig lengter jeg etter en dusj. Jeg var kledt for legevakt og potensielle bilulykker i minus ti grader. Fleece… ull…. jeg holdt på å dø av varme mens jeg prøvde å dusje en sprellende lett vrælende blekksprut… uten å bli våt selv. Det krever sine superkrefter..

“Jæ ska sjøl!!” (Dis har vært på vinterferie hos mormor der “je” “itte” “pakke en kuffert” er vanlige ord. Kombinert med nordnorsk “æ” så omtaler hun nå seg selv som “jæ”) Jæ skulle alt annet enn skylle klorvann ut av håret i allefall…

Men det gikk til slutt. Og etter å ha lånt en bleie (for de hadde jo husket badebleier) og kledt på var humøret atter upåklagelig..

Alt i alt en strålende ettermiddag. Avsluttet med ostesmørbrød og Boss Baby på iPad. Kan man be om mere på en tirsdag? Tviler..