Hei.
Det var litt logistikk som skulle på plass i dag. Henning og Eir skulle til byen. Et lenge tiltrengt optikerbesøk resulterte i nye briller…
Yme skulle på filmkveld i barnehagen, jeg visste at jeg ikke kom meg tidlig fra jobb, Dis skulle hentes.
Isa har begynt å ta buss hjem etter skola. Stort sett er Henning hjemme. Alltid er Eir med bussen.
Men ikke i dag. Null problem. Isa tok bussen hjem. Skulle rett inn å legge seg på sofaen. Har en fæl hoste nemlig. Såpass ille at bussjåføren ba henne oppsøke lege.. Hun lot vinterbuksa ligge igjen på skola, hadde jo ikke tenkt seg ut i ettermiddag..
Gikk i raskt tempo opp til huset, en smule kaldt i skjørt og tynn strømpebukse.
Låst dør….. vel hun visste jo at det var en nøkkelboks…..
Og det var nå det begynte å synke inn i stakkars Isa. Ingen. Ikke jeg. Ikke Henning og slettes ikke Eir hadde gitt henne koden. Hun slet og hun dro, men vi kan altså trygt anbefale denne typen nøkkelboks. Den er innbruddsikker. Selv en desperat åtteåring i tynn strømpebukse klarer ikke å rive den av veggen.
Hun hutret seg ned til veien. Tenkte at kanskje noen ville stoppe om hun vinket og ropte (dog uten stemme på grunn av den hosten) slik at noen kunne ringe mamma. Ingen stoppet….
Mammaen på sin side var på jobb. Hentet Dis sånn akkurat tidsnok og dro på butikk. Samlet mammapoeng ved å la Dis ha litt alenetid. Dis fikk plukke varer og legge på disken og legge i pose. Snakker om hva de forskjellige grønnsakene het og sånn. Hadde all verdens tid.
De mammapoengene forsvant som dugg for sola da jeg svingte inn på veien hjemme. Med tenner klaprende kunne Isa fortelle at troen på menneskeheten var fullstendig borte “di bærre kjørte forbi!!! Di hjalp ikke et barn i nød!! Æ har stått hær længe!!!”
Det var ikke tidspunkte til å spørre hvorfor hun ikke bare hadde gått til bestemor. Eller en annen nabo for den saks skyld. Her var det bare å legge seg paddeflat og ta all skyld. Hun skulle jo absolutt ha fått koden til den boksen.
Etter å ha fått instruksjoner om kode og hvordan åpne nøkkelboksen bar det rett inn i sofaen under ett tjukt pledd. Det ble yndlingsretten til middag. Handballtreningen ble avlyst… livet ble etterhvert verdt å leve igjen. Foreldrene nesten tilgitt. Mammaen begynner igjen å tro at hun fortsatt fortjener tittelen mamma og at morsdagskortet som venter på hylla ikke blir inndratt..
Dagens lærdom: kle seg for alle eventualiteter, ikke la panikken få spille men gå til bestemor eller til et hvilket som helst annet hus der noen åpner døra, ha mobiltelefonen i skolesekken..
Viktigst av alt, verdens beste forhandlingskort resten av livet.. “husker dere den gangen jeg holdt på å fryse ihjel i en og en halv time fordi dere ikke lærte meg koden? By the way, den buksa der har jeg skikkelig lyst på…”
Og til alle sjåfører: stopp og spør et barn i nød om det trenger hjelp….
3 Kommentarer on Sa noen dårlig samvittighet?
Stengt for kommentarer.
Er det nå jeg skal skrive “sånt skjer?”. Dere er nok ikke første som har opplevd. Den beste lærdommen er vel å stoppe for et barn og i det minste spørre om det er noe man kan hjelpe med! Håper Isa blir for frisk =)
Monica Bjerkelund Vil gjerne at du leser denne blogposten 4 blir 5 ♥
Uff, stakkars jente, men kanskje fint å lære “the hard way” noen ganger at livet ikke alltid går på skinner og alt en selvfølge. Litt merkelig at at voksne ikke stopper for et barn som veiver tynnkledd i veikanten, tenker jeg. Samtidig leser vi så mye rart om ting som skjer rundt oss at vi kan bli skeptiske av mindre. Håper dere får en finfin helg uten dårlig samvittighet, for det trenger du ikke. Uhell er innafor.
Beste hilsen Ingrid
PS! Jeg vet ikke hvorfor, men det er veldig vanskelig å få mine kommentarer til å bli publisert på siden din.
Ingrid Vil gjerne at du leser denne blogposten Digg sunn sjokolade
Uff da!
All medfølelse til den kalde, tynnkledd og hostende 8 åringen…
håper det går bedre med henne nå og at du fikk morsdagskortet 💙
Linn/FruBevershverdag som daglig leder i familien O.J. Vil gjerne at du leser denne blogposten Middagstips uke 7 til storfamilien! Hint: grønnsaker og fargerikt!