Når noen virkelig kjenner deg…

Hei.

Å få post er jo ofte en hyggelig greie. Dog er det jo noen ganger man blir litt skeptisk.

Det kan jo være at skatteetaten har feilberegnet skatten og du plutselig må betale en halv årslønn innen måneden er slutt.

Brev fra HELFO er skjeldent godt nytt. Takk og pris er det ofte lagt feil og de skal egentlig til kontoret. Men det kunne jo være et tilkakebetalingskrav på feilbruk av takster.

Brev med brevhode fra fylkesmannen vil man slett ikke ha. Kommunenes brevhode trenger på ingen måte være noe positivt.

Så når det ligger en sånn passe tjukk konvolutt der… med navn og adresse handskrevet… ingen avsender… da er man jo litt usikker..

Den var definitivt ikke fra hverken Wish eller Ebay. Jeg hadde ikke vunnet noe i det siste som jeg kunne huske…

Hvem er den fra? Eir lurte. Aner ikke… Åpne den da!

Noen jeg ikke aner hvem er kjenner meg godt. Jeg lo høyt da jeg fant innholdet. Eir ville stjele dem. Henning himlet med øynene og mente at jeg har litt for gode venner/lesere/pasienter..

Sokker, perfekte sokker. De blir med i vogna i helga og bena skal plasseres høyt og lett synlige. Som helsesøster sier: det er bare en ting jeg ikke kan motstå, og det er fristelser.. særlig i form av et iskaldt glass Pepsi Max.

Jepp, noen ganger er det moro å få post!