Ubudne gjester.

Hei.

Vi har et problem med ubudne gjester her i Casa Didriksen. Ikke bare er de ubudne, men de er av den riktig utrivelige sorten.

Og jeg blir litt irritert. For ikke har jeg bedt dem hit, og jeg har heller ikke skrevet noen leiekontrakt. Men de tar seg altså bare til rette. Ikke hilser de på folk heller. Men sniker seg rundt, dukker opp når man er alene og slett ikke vil ha noen der, forsvinner så fort man blir flere i et rom. Forsvinner i allefall om man prøver å få dem i tale .

Først holdt de seg ganske mye kun på et rom. Da gikk det sånn passe for det var jo bare for husets egentlige beboere å holde seg unna det rommet. Flytte inn på et annet rom. Ned en etasje. I starten gikk det fint, man fikk være i fred. De holdt seg der oppe, man så ikke snurten av dem.

Men jammen snaske.. De kom ned de også. I mengder. En stund invaderte de faktisk alle rom i huset. Særlig de man skulle legge seg i, men også alle andre rom der man oppholdt seg alene. Man måtte altså til enhver tid passe på at man var to stykker. Alltid. Helst også når man sov. For hvem vet hva ubudne gjester kan finne på. Man aner jo ikke. For man har jo egentlig ikke sett dem. Man vet jo bare med 100 % sikkerhet at de er der. Og lurer. Klar til å gjøre de farligste ting.

Man vurderte feller. Gikk til innkjøp av en salamipølse som skulle være agn, for sånne gjester liker nok kjøtt. Helst kjøttet på bare føtter som tusler over gulvet, men salami fikk duge.. men fella funket ikke. De lot seg ikke lure så da var fortsatt springfart og kjempehopp fra døra og bort til senga det tryggeste.

Man måtte jo bare prøve å flytte tilbake til utgangspunktet. For å se om gjestene nå kanskje holdt seg der nede. For det er tross alt vanskelige å gå opp trapper enn ned.

Resultatet var nedslående. De hadde ikke flyttet seg, de hadde bare formert seg. Det var fortsatt like mange der oppe som før. Ikke lot de seg skremme av lys, ei heller av sinte foreldre som bad dem pelle seg vekk.

Men. Hvem kunne ant….. at slike gjester er livredde for klistremerker? Tøffe klistremerker, for all del, vi snakker om pokemonsklistremerker. Og slike er faktisk det verste slike gjester vet. Hele to kvelder på rad har de holdt seg unna og ikke turt å vise seg. I kveld var det et par som fortsatt ikke var reist, men de holdt på å pakke kofferten de også. Meget missfornøyde med boforholdene og hvordan det var blitt her. Klistremerker altså. Hadde vi bare visst dette så skulle vi ha tapetsert veggene med dem allerede i september..

For nå skal vi snart ha fest. Vi har fått huset for oss selv igjen. Det er bare vi selv som får gulvplanker til å knirke og vegger til å knake. Og flombelysning natten gjennom virker å være en saga blott. Klistremerker.. Got to love them!