Jeg velger meg januar….

Hei.

“Jeg velger meg april” sa Bjørnstjerne Bjørnson. Personlig sliter jeg litt. Det blir enten oktober, november eller januar. Og jeg tror at januar akkurat vipper vektskåla sin vei. I allefall nå. Til høsten blir det sikkert oktober som går av med seieren.

Hvis man ser rent vitenskaplig på det så har ikke Bodø, og med det heller ikke Gildeskål mørketid. Det er noe med noen vinkler og helningen på jordkloden. Og at vi har fjell her. Hadde vi ikke hatt fjell så ville vi sett sola året rundt. Vi ville ikke sett så mye av den til tider, men den ville vært der 365 dager i året.

I alle praktiske formål så har vi mørketid. Sola forsvinner i november og så dukker den opp igjen i januar. Og det er derfor jeg slites litt mellom oktober, november og januar. For den sola. Som sakte forsvinner på senhøsten, og som nå sakte kryper frem igjen gir det mest fantastiske lys.

I oktober er himmelen flammende rød. Sola forflytter seg fra Fugløya i starten av september og lengre og lengre bort i Stavsundet på slutten av oktober. Og himmelen blir rett og slett fantastisk. Og man sitter på verandaen og suger inn siste rest av sollys og tenker på en sommer som sier farvel. Og tenker at dette, dette skal man leve på i mørke vinterdager..

Men så kommer november. Med sitt rosa lys. Som minner oss om at sola er der, vi bare ser den ikke. Der bak fjellene lyser den like sterkt som på den vakreste sommerdag og gjør verden lys. Og rosa. November i nord er virkelig rosa. Og har du ikke opplevd det vil du ikke forstå det. Men jeg lover. Det er sant.

Desember kommer og går. Med julelys og mye annet og så er plutselig januar der. Jeg liker januar. Jeg har bursdag i januar så det er så klart en grunn. Men januar er så fin med sin nye start, den visker over det som ikke funket i fjor og har med løfter om at det som kommer blir så bra, så bra. Og sola klatrer over fjelltoppen igjen. Forteller at det går mot lysere tider. At om noen måneder så er snø blott ett minne og lyset er her døgnet rundt. Ja man trenger ikke vente til sommeren. I slutten av april ser man ikke fnugg av mørke. Januar og sola bærer løfter om fine dager på ski, med appelsin og kakao. Om påske som kommer til å være blendet av sol. Om vår med blomster og sommer med varme. I januar kan man tro på alt det. Man har masse håp for året som ligger foran oss. Til forskjell fra i oktober, der man vet at påska regnet bort, våren kom i juli, sommervarmen kom aldri og de skiturene bare ble masse sutring fra unger som ikke ville ut. Nei, heller januar med klokketro på lykke og fryd.

Og lyset. Januarlyset er det aller aller aller beste. Sola har hvilt seg i flere uker og virker å skinne sterkere enn noen gang. Og himmelen.. den kan faktisk ikke bli vakrere. Og om verandaen er noe kald å sitte på så må man allikevel ut en liten tur. For å puste. Og nyte. Og drømme.

Så til dere der sørpå som lurer på hvordan vi overlever mørketiden her nord. Jeg lurer på det motsatte. Hvordan overlever man sørpå, uten vinterlyset i nordnorge?

Hvilken måned velger du deg? Og hvorfor?