Et tre.. Et høyt tre…

Hei.

Jeg ble litt demotivert på jobb i dag. Skulle skryte litt av mine grønne fingre og ble trykket rett i bakken.

For jeg har altså klart å få en plante ut av en avokadostein! Den lå i vann i vinduskarmen i evigheter, men så en dag kom en liten sprekk, og så en spire og nå er den en vakker plante.

Jeg har vært på gartneriet og kjøpt pyntepotte og sånn potte med hull i og nå står den og strekker seg i det mest solfylte vinduet. I allefall blir det solfylt. Når sola kommer tilbake.

Alt dette fortalte jeg stolt og glad under lunchen.

“De blir bare lange og tynne og så mister de bladene.”

“Ikke vits i å satse på det der. Blir bare pister og ingenting ordentlig”

Makan til negativitet!

Men altså. Da jeg satte meg fore å få den steinen til å gro så så jeg jo for meg en plante slik som paprika. Med søte blomster som jeg kan parre med naboen med en qtips. For planter må også være gutt og jente som blandes for å lage baby. Og når man ikke har humler så kan man bruke qtips.

Men avokadoer gror ikke på søte små planter. I bunn og grunn burde tyngden av en avokado fått meg til å forstå det.

Avokadoer vokser på trær. Store trær.

Men skam på den som gir seg. Jeg er optimist. For den lille herremannen (føler på meg at det er en gutt) står der så rank og fin. Med skinnende blad og livskraft. Jeg nekter å kaste ham ut i kulda. Vi har 2,70 under taket i stua. Og om det kniper så får jeg vel la ham vokse fra trappa og opp i tredjeetagen. Da blir det sånn ca 4 meter. Det må da holde?

Se på ham da.. er han ikke søt?

Har du et avokadotre i stua? Og hva er i såfall cluet for å få ham til å vokse i bredden i stedet for i høyden? Jeg er lutter øre. I mens småprater jeg, vanner og lar ham få lys. Og kjærlighet.. Det må da telle for noe..