Jeg ønsket meg en tur ut….

Hei.

Det var fint vær da jeg sto opp. Stålende vært til å gå en tur og se at sola nesten klarer å klatre over fjelltoppene.

“Skal vi gå en liten tur?” For å si det sånn. Isa er ikke blitt mer lysten på turgåing i det nye året. Et rungende nei og tramping opp på loftet mens ukvemsord ramlet nedover trappa. Jeg tok tegninga. Nå skal jeg også forsvar stakkars Isamor. Det har vært en lang uke og allerede på onsdag begynte hun å glede seg til helgen. Ingen planer, vi skulle ikke reise bort, mormor skulle komme og underholde innpåslitne småsøsken. Hun skulle kose seg med akkurat det hun ville uten innblanding fra noen. Tur inngikk på ingen måte og absolutt ikke i planene.

Det var ikke mange andre som var i humør til å gå tur heller. Yme skulle spille wii, Eir var ikke stått opp. Dis lekte med mormor. Henning sa, du kan jo gå deg en tur alene. Det er jo ikke det samme å se sola komme over fjellet alene.

Så da ble det multekrem og julekakerester i stedet. Vi fant en hel kransekake vi hadde glemt at vi hadde. Under måltidet ble det heftig diskutert om tur er en positiv eller negativ ting. Jeg foreslo for Isa at hun og jeg drar på årsmøtet til turforeningen her. Så kan hun komme med innspill på hva som er barnevennlige turer. Hun på sin side var sikker på at de i år har klart å finne noen turer med enda verre stup enn de har hatt før til de fjelltrimkrusene.

Dagen gikk. Middagen ble fortært, det ble mørkt.

Da fant vi på at kanskje vi skulle dra å stå på skøyter. Se de ville til og med Isa. For SÅNNE turer…

Nevnte jeg at det var blitt mørkt. Det er ingen gatelys rundt vannet på Storgjerdet. Det ligger midt i skogen. Ved en kirkegård. Men vi viste råd. Tok med hodelykter.

Ingen av våre unger har egentlig gått på skøyter. Men det regnet vi med kom til å gå kjempebra.

Vi kledte på. Ull og greier. Tok med skøytene de fikk til jul for to år siden. De passet. Kjøpt med god størrelsesmargin.

Med bilen som lys, hodelykter og en par tre arbeidslys så vi akkurat nok. Ungene hadde hjelm, godt var det. De har som sagt ikke gått på skøyter før.

Dis var sur. “Kaldt!!!!!!!! Mørt!!!!!!!!!” Men pappaen var lur. Han hadde pakket en spark i takboksen så snart gikk ropene over til “Gøy!!!!! Mere, mere, mere fart!!”

Men det var kaldt. Og det var mørkt og vi hadde glemt en ting. Det er en storm på vei. Det blåste!

Summa sumarum. Vi kom oss ut. Vi hadde det gøy. Vi frøs ikke ihjel og vi blåste ikke bort. Vi er enige om at neste gang drar vi når det er lyst.

Jeg skulle ta kule bilder. Men har dere forsøkt å ta bilder når fingrene holder på å fryse til is og mobilen holder på å streike pga kulde og alle motiv er i konstant bevegelse? Da blir det sånn her da..

Det ble ikke den solturen jeg tenkte meg. Men med fire fornøyde unger både før og etter så ble altså dette det som ble perfekt i dag. Skøytetur i stummende mørke og iskald vind. “Sånne turer liker jeg..” Isa var fornøyd, da er mammaen fornøyd