Min kropp, jeg bestemmer!

Hei.

Det har vært mye fokus på kropp de siste månedene. Dette har tydeligvis barnehagen tatt til seg og det må ha blitt diskutert grundig og godt at man bestemmer helt selv over egen kropp. Og det er bra synes jeg. Å bestemme at det er greit å få en klem. Å bestemme at man vil sitte på do i fred. I allefall sånn passe i fred. Å bestemme at ingen får ta på din kropp uten at du har gitt dem lov først.

I går var en skikkelig teit morgen. Den kom helt skjevt ut fra start. Yme var sur, jeg var sur. Dis var egentlig ikke sur, men hun ble sur fordi alle andre var det.

Yme hadde på ingen måte og absolutt ikke tenkt seg i noen barnehage. Ikke ville han ut av senga, ikke ville han kle på seg. Faktisk hadde han så overbevisende argumenter om at klær var verdens styggedom at Dis begynte å kle av seg de jeg akkurat hadde kledt på henne.

Ikke hadde han tenkt å ha med seg mat, ikke hadde han tenkt å spise.

Isa himlet med øynene og gjorde så godt hun kunne stakkar. Fant frem matbokser og fylte på vannflasker. Pakket sekker.

Etter mange lange ordskifter satt vi i bilen. Den var i tillegg nediset så når jeg hadde skrapet is i et kvarter var ikke humøret særlig bedre.

“Du kain ikke bestæmm mamma!!” “Du har ikke låv å bestæmm!!”

Jo Yme, jeg har faktisk lov til det. Det er en mammarettighet å bestemme på morgenen. Du skal i barnehagen sammen med Dis (som nå satt og ropte: du ikke bestæmm!!), Isa skal på skole og mamma skal på jobb. Da bestemmer jeg når vi må dra for å rekke det. Nå kommer alle forsent utenom Isa som fortsatt har fem minutter å gå på.

“NEI!!! Du har ikke lov å bestæmm!”

Jeg overhørte glatt det veldig dårlige argumentet og kjørte videre.

“Mamma! Æ bestæm! Dæ e bærre æ som bestæmm. Dæ e min kropp!! Æ har lært i barnehagen at bærre æ bestæmm over min kropp! Min kropp, æ bestæmm!! Sånn e dæ mamma!”

Mhmmm… kjære barnehage. Kan dere kanskje i neste samlingsstund utdype ytterligere dette temaet? Min kropp, jeg bestemmer. Joda. Dog gjelder det ikke plassering av kroppen. I allefall ikke klokka kvart over åtte på hverdager.

Vi ble venner igjen. Barnehagen kom og leverte soler på legekontoret. Vi så sola i Sandhornet i går, snart er den her og da har barnehagen solfest. Og da deler de ut soler til mange i kommunen. Blant annet legekontoret, gamlehjemmet og helsestasjonen. Ungene fikk lytte på hjertet, Dis fant til sin overraskelse ut at mammaen er lege og Yme han hadde en strålende dag videre med bursdagsselskap. Han ville ikke gå derfra heller. Det var tross alt hans kropp, han bestemte.