Å bli venn med en robot.

//Annonse i samarbeid med roboteksperten.no//

Hei.

I sommer var vi jo på ferie. Flere steder der vi befant oss hadde de sånne robotgressklippere. Og jeg lot meg fascinere. For den var liksom en av familien. Den hadde gjerne navn, de snakket til den og jammen hadde flere et lite hus der den bodde. Og man kan jo lett la seg lure. I allefall gjorde Dis det.. “kom hit da hunden..” Nå får jo jeg litt angst når toåringen springer etter et kjevedyr som potensielt kan kutte bena hennes i småbiter så hun fikk ikke gå så veldig nært.

Men de gjør jo jobben da. Tusler rundt i hagen og spiser gress. Og tusler tilbake til huset og sover litt når den er trøtt. Uheldigvis for Henning så har ikke vi plen nok til å forsvare investeringen av en slik. Å etter ha opplevd at ei jeg kjenner her nesten ble fange i sitt eget hjem en hel helg, fordi mannen var så bekymret for hvordan det skulle gå med robotgressklipperen mens  han var borte så tenker jeg at det er like greit.

Høsten skred frem. Og om det ble mindre gressplen ute å tenke på så ble det mer rusk og rask inne å tenke på. En lang sommer og en lengre høst og ingen som vasker gulv. Tilslutt var det vel litt sånn at du omtrent måtte ha sko for å gå over kjøkkengulvet her. Men det er jo utrolig hva man venner seg til. Litt knasing er godt for blodomløpet. Jeg sier det igjen. Hverken jeg eller Hennig evner å ta etter et vaskeskaft.

Vi skaffet oss vaskehjelp. Det er den beste investering vi har gjort nest etter campingvogna. Det å komme hjem til nyvasket hus annenhver uke er altså en nytelse det er vanskelig å beskrive.

Men igjen. Det er utrolig hva man blir vant til. Nå får vi jo hetta bare det ligger tre knekkebrødsmuler på gulvet. Og det er fint med sentralstøvsuger, men den er jo noe herk å dra inn og ut. Den lille håndholdte kommer ofte til kort når det gjelder. Vi snakker store smuler altså.

Så i det siste har jeg tenkt litt. Ungene ønsker seg jo et kjæledyr. De har flere ganger vurdert å bytte ut faren i en modell som ikke har “pelsdyrallergi” da vi nå på sjette året enda ikke har kjøpt gullfisken vi har lovet dem.

Så da har jeg tenkt litt på om vi kanskje heller skal kjøpe oss en sånn robotstøvsuger. Som rusler rundt og spiser smuler. Under bordet. Ungene kan jo kaste ned en godbit eller to. Litt usikker på om de er så sterke at Dis kan ri på den og den koser neppe så mye i sofaen, men den ville helt sikkert bli tatt imot som et medlem av familien.

Jeg har jo ikke peiling på robotstøvsugere. Men Roboteksperten har. De har nettsiden roboteksperten.no og der selger de både robotstøvsugere og robotgressklippere. De har også roboter til gulvvask, vindusvask og til vask av grill. Alt fra små søte til mer avanserte med både Wifi og App-styring.

Jeg har ikke tatt det opp til familieråd enda, det er mulig at ungene fortsatt går for gullfisk, men jeg tror altså at lille Støvulf ville blitt en flott fyr å ha i hus.

Har du en robotstøvsuger? Funker den? Hva takler den og hva takler den ikke?