Nailet den til slutt.. og starten på noe nytt.

Hei.

Jeg beklager med en gang. Men det blir litt skryt. For jeg mener. Den chiapuddingen. Jeg nailet den i dag. Rett nok fikk jeg en ny oppskrift hos en leser som var så snill å legge den igjen i kommentarfeltet på facebooksiden min. Den innhold både yoghurt og havregryn. Men det ble så bra! Se på dette da! Med topping av müsli og granateple så ble den altså et syn en matblogger verdig. Synd jeg ikke er en matblogger da.

Dog kan dette innlegget muligens virke som om jeg har blitt en matblogger. For dagen bød på flere oppturer. Eir hadde fri fra skolen i dag. Hun har mast i flere uker om at hun vil lage foccacia. Så jeg sa at det kunne hun gjøre hvis hun i tillegg laget fiskesuppe. Ikke vet jeg, men muligens ungen har vært i Italia uten at vi vet det for det er med handa på hjertet den beste foccacian jeg har smakt. Yme spiste til og med “disse grønne prikkene som er så gode” og Isa rappet til seg restene før hun la seg så nå er det jo helt tomt. I følge Eir er det bare å blande sammen noe mel, vann, olje, gjær, sukker og salt og ha good tid til hevingen. Jeg nekter å tro at det er så enkelt. Fiskegryte ble god. I følge Yme “middagen e alltid go når ho Eir laga dein mamma, koffer gjør ikke du sånn hær??” Lille venn, husk hvem som skal arve om noen år. Du bør passe deg.

Kvelden har for øvrig vært i lykkens tegn. I går kom endelig notatbøkene, altså mine bullet journals. Jeg bestilte dem i romjula og har ventet i lengsel og smerte. Jeg klarte jo ikke å bestemme meg når jeg bestillte, men det ble litt enklere når jeg holdt dem i handa. Det ble denne her..

For som firebarnsmamma og distriktslege. Jeg gjør faktisk ikke annet enn å tenke utenfor den boksen. Det er innmari lite i vårt liv som passer i boksen. Det er lite på jobb som passer i boksen. Så denne her snakket liksom til meg på et høyere nivå.

Nå vil flere av dere tro at jeg har blitt helt surrete og alternativ, men jeg har altså valgt meg et ord for 2018. Ordet jeg valgte var Change. For det er så mye fra 2017 jeg har lyst til å gjøre annerledes. Eller forandre da. Og så har jeg valgt å ha det på engelsk. For en av de tingene jeg vil forandre er at jeg skal bli litt bedre i engelsk.

Så i kveld satte jeg meg ned. Eir så på med hevede øyenbryn fra enden på bordet, men lånte mammaen både blyant, viskelær og sånn rund linjal. Og jeg laget første side. En side med håp, forventninger og ønsker for 2018. Flere fjellturer med etterfølgende solnedganger på verandaen, mer familietid, gode stunder i campingvogna og glade dager på jobb. Jepp, der er 2018 kort oppsummert.

Heldigvis for Henning klarte han å gjenkjenne fjellet jeg tegnet. Forøvrig lurte han på om jeg hadde fritidsproblemer som satt en time med dette her og ikke hadde klort ned mer enn ett ord, et årstall og fire tegninger.

Nå har jeg ikke tenkt at dette skal bli en bullet blogg. Jeg vil heller ikke oversvømme min/bloggens Instagram med bullet bilder. Så nå har jeg laget meg en egen Instagram konto for min bullet journal. Jeg tenkte vel og lenge på hva jeg skulle kalle meg. Alt fra bulletnewbie, farfromthebestbullet, notperfectbutitsminebullet til bujonew ble forsøkt uten at jeg helt falt for noe. Det enkle er ofte det beste. Det ble @bujodoctor Der kommer jeg til å legge ut bare bilder fra min bullet journal. Og for å starte min forvandling så har jeg bestemt meg for å skrive på engelsk der. For å si det sånn. Det blir lite tekst..

Har du gjort noen endringer i 2018. Eller er det noen du har lyst til å gjøre? Kjør på. Det er ikke noe å vente med. For jeg ser stadig vekk at plutselig så er ikke morgendagen som man trodde. Så vil du bruke en time av livet ditt på to ord og fire tegninger så gjør det. For det er din time, og du skal være fornøyd med den.